Blogg arkiv

februar 2016

La barna lage middagen!

Oslo (NW): Sultne skolebarn som kommer hjem til tomt hus, småspiser ofte usunn mat før middag. En gratis kokebok har fått barn til å lage næringsrik mat på egenhånd.

-Dag Øyvind Olsen

’’Kokeboka mi’’ har de siste fire årene blitt delt ut til sjetteklassinger over hele landet. Med boka, som er laget av Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, følger et undervisningsopplegg med leksjoner til faget Mat og helse.

– Boka er blitt en fantastisk suksess. Ikke bare elevene bruker bøkene, men også søsken og foreldre. Bøkene er blitt slitt i filler, og vi har fått mange henvendelser fra folk som gjerne vil ha kokeboka hjemme, sier direktør Åse Kringlebotn i Opplysningskontoret.

For alle

Tilbakemeldinger fra skoler og faglærere viser også at barn og unge gjerne vil lage mat selv.

På grunn av den voldsomme populariteten, har Opplysningskontret for egg og hvitt kjøtt i år trykket opp et eget opplag nye kokebøker som kun inneholder oppskrifter. Disse bøkene kan nå alle få tilsendt gratis ved å henvende seg til kontoret, eller bestille den fra www.egg.no.

– Vi synes oppgaven med å få barn og unge til å bli glad i å lage mat av sunne norske råvarer er så viktig at dette er noe vi virkelig satser på nå. Oppskriftene i boka er enkle, og maten er sunn og næringsrik, sier Kringlebotn.

Boka har ført til at flere av de litt større skolebarna har fått kokkelere på kjøkkenet hjemme.

– Barn synes det er moro å lage mat, og vi synes de bør få slippe til og stå for middagslagingen til hele familien av og til.

Også for enslige

Undersøkelser viser at norske familier spiser middag stadig senere på dagen. Det har sammenheng med at både mor og far som regel er i full jobb. Da kan det bli lenge for barna å vente på maten.

– Store barn kan gjerne lage enkle retter som omelett hvis de må vente lenge på middagen.

Flere av rettene passer også godt for enslige, både unge og godt voksne.

– Nå flytter tusenvis av tenåringer på studenthybel, og ofte blir det så som så med middagslagingen. I oppskriftene benytter vi rimelige og næringsrike råvarer, så rettene er midt i blinken for alle, sier Åse Kringlebotn.

Salatenes ti på topp

Oslo (NW): Nordmenns salatvaner har endret seg mye på få år. Her er sortene vi spiser mest av for tiden.

-Kjell M. Kaasa

– Vi har fått et mye bredere spekter av salater, med nye smaker og farger. På midten av 90-tallet var det kinakål, isberg, rapid hodesalat og enkelte lollo-typoer som gjaldt. De siste åtte-ti årene har ruccola, spinat, red rhubarb og hjertesalat blitt veldig populære, sier Hanne Linnert, informasjonssjef i Bama.

Hver nordmann spiser over fem kilo salat i året. Selv om traveren isberg fortsatt råder mye av grunnen, er det er de såkalte spesialsalatene, med mye smak, som øker mest.

– Ruccola har hatt en vekst på 15 prosent hvert år de siste tre årene. For spinat forventer vi en vekst på hele 35 prosent i år. Begge er enda mer trendy enn den kilobaserte ti-på-topp-listen indikerer. Målt i antall pakninger ville de små, lette babyleaf-salatene kommet høyere opp, sier Linnert.

Bamas salatsalg økte fem prosent i fjor, i år er målet ti.

Norske produsenter får skryt

De norskdyrkete salatene har inntatt butikkene for sesongen, ruccola, lollo, spinat og de andre kommer fra norske produsenter.

– Du får ikke salaten ferskere enn nå. Det er atskillig kortere vei til salatbollen fra Lier i Buskerud enn fra Italia eller Spania. De norske vekstforholdene setter også sitt preg på smaken. Lyse, kjølige netter og lange, varme dager gir en spesielt frisk og god smak, sier Linnert.

Bama rapporterer om en normal og bra sesong så langt. Mens det er mange norske produsenter som leverer isbergsalat, står seks-åtte for rundt 80 prosent av spesialsalatene.

– Norske salatprodusenter er svært innovative og ligger foran sine europeiske kollegaer på enkelte områder, skryter Linnert.

Stort fokus på sunn livsstil kan forklare det økende mangfoldet i salatjungelen, mener hun. Ukeblader og aviser har mye helsestoff, butikker og kantiner har fått salatbarer, ferdige salatblandinger er blitt vanlige.

– Nordmenn blir også påvirket av utenlandsreisene sine. Romano- og hjertesalat kommer fra Spania, mens mange sikkert stiftet bekjentskap med babyleafsalat i Italia før de kom hit, sier hun.

Ikke alt går

Spesialsalatene er bitre, søte eller sterke på smak og gir større mulighet til å mikse til ønsket salatsmak selv.

’’Det meste går i salaten’’ står det å lese i salatbrosjyrene fra Bama som ligger i en frukt- og grøntdisk nær deg i disse dager.

Men ikke alt.

– Vi er nok fortsatt ganske glade i Thousand Island her i landet. Bruk heller en god oljebasert dressing, med pepper og noe syrlig, så beholder du salatsmaken også, sier Ronny Kolvik fra Kokkelandslaget, og til daglig kokk på Palace Grill i Oslo.

En god rømme- eller créme fraiche-dressing er et godt alternativ, ifølge Kolvik.

For at salatbladene ikke skal dovne hen i påvente av neste måltid, kan det lønne seg å ta noen forholdsregler.

– Del opp og skyll salatbladene i iskaldt vann. La vannet dryppe godt av, eller bruk en salatslynge. Legg så bladene i en plastpose og legg posen i kjøleskapet. Da holder salaten seg sprø i flere dager, sier Hanne Linnert.

Salat-toppen:

1) Isberg: 7 410 000 kg

2) Hjertesalat: 780 000 kg

3) Crispi: 741 000 kg

4) Rapid: 507 000 kg

5) Lollo: 447 200 kg

6) Ruccola: 362 000 kg

7) Spinat: 182 000 kg

8) Romano: 180 000 kg

9) Ekebladsalat: 50 000 kg

9) Friséesalat: 50 000 kg

(Bamas salg til butikk, samt til deler av storkjøkkenmarkedet.)

Hvitt kjøtt = kylling og kalkun

Oslo (NW): Halvparten av oss forbinder begrepet ’’kjøtt’’ først og fremst med storfe. Tre av ti holder en knapp på svin, mens mindre enn én av ti tenker på kylling.

-Dag Øyvind Olsen

Det viser en undersøkelse Synovate har gjort for Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

– Okse og oksekjøtt er det vanligste svaret fra både menn og kvinner over hele landet, mens de yngste oftere forbinder kjøtt med svin. Kylling og vilt kommer langt ned på listen, sier John Spilling i Synovate.

Dette bekrefter en annen fersk Synovate-undersøkelse der ni av ti at svarer at ’’hvitt kjøtt’’ er kylling og kalkun.

– Det er 15 år siden Opplysningskontoret innførte begrepet ’’hvitt kjøtt’’ i Norge, og nå er det svært få som forbinder kylling og kalkun med begrepet ’’kjøtt’’. Vi ønsket nettopp å oppnå at fjørfekjøtt skulle etablere seg som ’’hvitt kjøtt’’, sier direktør Åse Kringlebotn i Opplysningskontoret.

Andre egenskaper

Kjøtt fra kylling og kalkun skiller seg mye fra andre kjøttslag, og derfor er begrepet hvitt kjøtt etablert i mange land.

– På flere måter har kjøttet fra magre fugleslag nesten mer til felles med fisk enn firbente husdyr. Derfor var det viktig for oss å etablere et slikt skille, sier Åse Kringlebotn.

Sammenlignet med kjøtt fra andre husdyr, er hvitt kjøtt det magreste.

– Sammensetningen av fettsyrer er også annerledes. Hvitt kjøtt gir den høyeste andelen sunt fett i form av umettede fettsyrer. Bare fisk kan måle seg i så henseende, sier Kringlebotn.

Alle spiser hvitt kjøtt

Noen religioner har forbud mot visse typer kjøtt, men alle godtar hvitt kjøtt. Hvitt kjøtt har en mildere egensmak enn andre kjøttyper. Derfor kan det kombineres med alle typer tilbehør og krydder.

– Variasjonen av hva man kan bruke hvitt kjøtt til, er unik. Kombinert med at kjøttet er sunt og magert, gjør det til en uslåelig matvare, mener Åse Kringlebotn i Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

Dette griller vi i sommer

Oslo (NW): Grillpølser er nordmenns suverene favoritt på grillen. Deretter følger marinert flintstek og svin indrefilet.

-Ulf-Arvid Mejlænder

– Det virker som folk aldri blir lei av grillpølser. Vi spiser nesten ti ganger mer grillpølser enn marinert flintstek, som er den nest mest populære grillmaten, sier Nina Sundqvist i Nortura, morselskapet til Gilde og Prior.

I sommersesongen i fjor spiste vi 3860 tonn Gilde grillpølser. Men pølsevanene er blitt mer avanserte de siste årene.

– Det kommer stadig flere varianter som utgjør en økende andel av pølseforbruket. I sommer regner vi med å selge mer enn 700 tonn ostegrill og bacongrill, sier Nina Sundqvist.

Urter og hvitløk

Marinert flintstek kommer også i flere utgaver enn før.

– En spesialvariant med urter og hvitløk er blitt raskt populær og nærmer seg en tredjedel av totalsalget for marinert flintstek, sier Lillian Prangerød, assisterende kjedesjef i Gilde dagligvare.

De neste plassene på den norske grilltoppen innehas av svin indrefilet, krydret grillribbe og sommerkoteletter.

– Samtidig er veldig mange klare for å eksperimentere litt når de griller, så nye produkter går fort unna i butikkene, sier Lillian Prangerød.

I fjor lanserte Prior en serie ferdigmarinerte produkter som kommer pakket i aluminiumsskål og kan settes rett på grillristen. I år har Gilde fulgt opp, med grillklare produkter pakket på samme måte.

Til sammen lanserer Nortura 20 nye grillprodukter i år.

Væravhengig

Nordmenn har fyrt opp grillen stadig oftere de siste ti årene. Nå ser det imidlertid ut til at frekvensen flater ut, ifølge den siste grillundersøkelsen fra Opplysningskontoret for kjøtt (OFK).

– I undersøkelsen som ble gjort høsten 2008 registrerer vi faktisk en ørliten tilbakegang, men det kan godt være midlertidig. Blant annet spiller været en stor rolle. Hvis vi får en bedre sommer i år enn i fjor kan det fort gi seg utslag i mer grilling, sier rådgiver Jeanette Torp i OFK.

Mer enn ni av ti nordmenn grillet i løpet av sommeren i fjor, ifølge undersøkelsen. 43 prosent av befolkningen grillet mer enn åtte ganger.

En fjerdepart av befolkningen grillet 15 ganger eller mer.

Her lages boblene i brusen

Porsgrunn (NW): Boblene i brusen din er egentlig et biprodukt fra Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn.

-Dag Øyvind Olsen

– Når vi lager ammoniakk ved vår gjødselfabrikk, er karbondioksid et biprodukt, men som er uvurderlig i moderne produksjon av mat og drikke, sier fabrikksjef Jan Petter Fossum ved Yara Porsgrunn.

Karbondioksid (CO2) brukes både til nedkjøling og nedfrysing av mat og som kullsyre i øl og mineralvann.

CO2 fra Porsgrunn sendes med spesialbygde båter til Europa. I Norge bruker blant annet bryggeriene norskprodusert karbondioksid i sine varer. Yara er en av Europas største produsenter av karbondioksid, og tørris, som er CO2 i fast form.

Bevarer maten bedre

CO2 er tilgjengelig både som gass, væske og tørris i renset form. De siste årene har bruksområdene blitt kraftig utvidet.

– Matindustrien stiller stadig større krav til at mat skal holde seg fersk lenger, og karbondioksid har vist seg å ha fantastiske egenskaper i emballering av ferskvarer, sier Fossum.

Luft blir fjernet i matemballasjen og erstattet med en bestemt gassblanding. Dermed blir holdbarheten bedre.

Matvarer som blir kjølt og frosset ned i CO2, gir tryggere mat i butikkhyllene.

– Ferskvarer, nedkjølte og frosne matvarer trenger skånsom behandling i en beskyttende og temperaturkontrollert atmosfære for å holde seg og være trygge å spise over tid. Dette har vært en utfordring i matvareindustrien, sier Fossum.

Mindre stress

Ved å bruke karbondioksid kan man holde matvarene kjølige gjennom hele transportkjeden.

Flymat som skal transporteres og serveres mange timer etter den er pakket, har for eksempel vist seg å være mye enklere å tilberede når man bruker CO2.

– Rask nedkjøling av mat med karbondioksid gjør at maten beholder smak og tekstur på en langt bedre måte enn tradisjonell nedfrysing, sier Jan Petter Fossum i Yara.

Griller for Rema

Oslo (NW): Kjendiskokken Craig Whitson har komponert 37 nye grillretter for Rema 1000.

-Hege Bakke

– Rema 1000 har hatt en lavere markedsandel på ferskt kjøtt enn kjedens størrelse skulle tilsi. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier kategorisjef ferskvare, Tor-Erik Aag i Rema 1000.

Derfor har kjeden i år toppet laget med norskamerikanske Craig Whitson, som har drevet flere restauranter, egen grillskole og er trener for det norske grillandslaget.

– Hans erfaring, oppskrifter og tips har vært helt uvurderlige i utviklingen av den nye produktserien Grill, som så langt teller 37 vareslag, sier Tor-Erik Aag.

Det enkle er best

Whitsons bakgrunn fra USA har satt et merkbart preg på en rekke av produktene.

– Amerikansk barbecue er i verdensklasse og har inspirert mange av grillproduktene. Samtidig har jeg god forståelse for hva nordmenn liker etter 30 år i Norge. Nordmenn er entusiastiske grillere og nysgjerrige på nye smaker og metoder, sier Craig Whitson.

Det enkle er ofte det beste også når det gjelder grillmat, mener grilleksperten.

– Når man lager marinader og krydderblandinger, er det fort gjort å ta litt av. Noen få og veltilpassede ingredienser som bringer fram det beste i det du legger på grillen, gir ofte det beste resultatet, sier han.

Vil grille mer

Omtrent halvparten av oss ønsker å grille mer, og det er mangel på tid og ikke været som nevnes som en barriere. Det viser en ny grillundersøkelse fra Opplysningskontoret for kjøtt.

– Når vi utviklet den nye grillserien, var det et viktig mål at den skulle gjøre grillingen så enkel som mulig for folk. De fleste produktene er ferdig tilberedt og kan legges rett på grillen, og noen skal bare varmes opp, sier Tor-Erik Aag i Rema 1000.

Hvordan kjøttet er stykket opp spiller en stor rolle for hva slags resultat man får på grillen, mener grillkongen.

– Når man griller har man ofte for høy varme, og da blir kjøttet eller fisken fort tørr. Vi har lagt stor vekt på å lage produkter som gjør det enkelt å oppnå et saftig resultat. For eksempel er biffene og filetene ekstra tykke, sier Whitson.

Eget design

Grillproduktene har et tydelig design som gjør dem lett gjenkjennelige i Remas butikker.

– Med Grill har vi kombinert lave priser med god kvalitet og et stort utvalg. I tillegg til en rekke ulike kjøttprodukter, finner du også kylling, kalkun, fisk og tilbehør, sier Tor-Erik Aag.

På baksiden av pakkene står det tips og råd om grillingen, og på www.rema.no kan man finne flere oppskrifter og grilltips.

Vinamatørene er blitt proffe

Oslo (NW): Vinglade nordmenn strømmer til vinkurs og vinsmakinger for å lære mer. Mange kan like mye som proffene.

-Elin Bjønsson

– For vininteresserte er det ikke nok å lese avisenes vinanmeldelser. De vil smake vinen selv og gjøre seg opp sin egen en mening, sier Gaute Gusrud i nettstedet aperitif.no som også arrangerer vinkurs og vinsmakinger.

Mens det før stort sett var profesjonelle vinkelnere og innkjøpere til hoteller og restauranter som deltok på vinsmakinger, er det nå vinamatørene som dominerer. Og de blir stadig flere.

Ifølge Vinmonopolet er 80 prosent av alle voksne nordmenn interessert i vin, og én av tre kunder på polet har stor interesse for vin.

– Mange er nesten proffe i måten de oppdaterer vinkunnskapen sin på. De deltar på kurs og vinsmakinger og har ofte bestemte meninger om hvilke viner de vil smake og hvilke vinprodusenter de synes er spennende, sier Gusrud.

Opinionsledere

Denne innstillingen gjør at vinprodusenter fra hele verden kommer til Norge for å presentere vin på kurs og vinsmakinger.

– For vinprodusentene er det viktig å møte folk direkte og få tilbakemeldinger om vinene. Preferansene varierer fra land til land, og vinmakerne må gjøre seg kjent med hva folk liker, sier Anna Olsson i ViniPortugal, det portugisiske bransjerådet for vin.

På store vinsmakinger er det mulig å smake på opp mot et par hundre viner.

– I Portugal er det helt naturlig å be om en smaksprøve før man kjøper vin. Det er naturligvis ikke lov i Norge, derfor er kurs og smakinger viktige kilder til ny kunnskap for vininteresserte, sier hun.

Og vinamatørene er like viktige som de proffe innkjøperne fra restauranter og hoteller.

– Mange har veldig god greie på vin og deler gjerne sin kunnskap med venner og kolleger. De er viktige opinionsledere som blir lyttet til når de anbefaler vin, sier Anna Olsson.

Vin og sjel

Den portugisiske vinmakeren Sandra Tavares da Silva har presentert sine viner til vinglade nordmenn de siste sju årene. Han merker at nordmenn nå vet mer om portugisisk vin.

– Folk har mer konkrete spørsmål om vinene våre enn de hadde før. Det er mange som kjenner de særegne portugisiske druene og som følger godt med på utviklingen i vinproduksjonen i Portugal.

Selv har hun lært mye om nordmenns vinpreferanser.

– Nordmenn er spesielt opptatt sødmen og fruktigheten i vinen, og de liker vin med konsentrert smak, sier Sandra Tavares da Silva i vinhuset Wine & Soul.

Sjokolade og jordbær på is-toppen

Oslo (NW): Gode, velkjente smaksvarianter er mest populære når vi kjøper is i kiosken. Men vi velger stadig oftere de største og dyreste variantene.

Ulf-Arvid Mejlænder

– De siste sesongene har salget økt mest for de store, lekre variantene som koster noen kroner mer. Men når det kommer til smak er nordmenn ganske tradisjonelle, sier Torleiv Hellesland, kategoriansvarlig for is i Narvesen og 7-Eleven.

De to kjedene solgte is for rundt 110 millioner kroner i fjor. De siste sesongene har etterspørselen økt med mellom fem og 10 prosent årlig. Nå er årets sesong så vidt kommet i gang.

– I år regner vi med at salget blir omtrent som i 2008. Selv om folk er forsiktige med penger vil de fortsatt unne seg en is av og til. Været vil påvirke mye mer enn finanskrisen, tror Hellesland.

Velger det vante

Islystne barn er storforbrukerne av saftis. Salget av slik is løfter seg raskt litt ekstra når det blir sol og varme.

– Voksne velger oftere fløteis med jordbær eller sjokolade. Is har mye med tradisjon å gjøre, så det tar tid å innarbeide mer eksotiske smaker som mango og kiwi, sier Hellesland.

Til sammen finnes det i underkant av 20 smaksvarianter å få kjøpt i Narvesen og 7-Eleven.

Sesongstarten for issalget varierer med vær og temperatur.

– En fin vår betyr mye. Godværet vi hadde i store deler av landet den siste uka før påske var en kickstart for årets salg, sier kjedesalgssjef Jens Erik Førli i Diplom-Is.

Selskapet selger mer enn halvparten av all is som spises i Norge.

I verdenstoppen

– Nordmenn er storforbrukere av iskrem. Med et forbruk på drøyt 14 liter per person er vi på femte plass i verden, sier Førli.

USA troner suverent på toppen. Gjennomsnittsamerikaneren setter til livs 22,5 liter.

– I år lanserer vi seks nye smaksvarianter, men det spørs om noen av dem klarer å utfordre kroneisen, som har vært en bestselger i femti år, sier Førli.

Geografisk er det nå liten forskjell på hva som foretrekkes. Variasjonene var større for noen år siden, da Diplom-Is hadde mange fabrikker som forsynte hver sin landsdel med is.

– Det var derfor trønderne spiste pære-is mens Oslo-folk nøt sin Sol-is. Nå er utvalget likt over hele landet, sier Jens Erik Førli.

Populært med remse-middag

Oslo (NW): Nordmenn har allerede handlet inn en kvart million måltider av den nye matserien Fryst. Remsepakket kyllingfilet er en av bestselgerne.

-Ulf-Arvid Mejlænder

– Remsepakkene gjør det praktisk å tilberede ønsket antall porsjoner, sier direktør Arild Husefjeld i Nortura, som står bak den nye frossenserien.

I de første seks ukene etter lanseringen har nordmenn kjøpt 50 tonn middagsmat av merket Fryst. Det tilsvarer 250 000 måltider.

– Folk har tydeligvis lyst til å prøve nye middagstilbud. I frossendisken er de på jakt etter kombinasjonen av enkelhet og god smak. Dessuten er det mange som legger vekt på at det skal være lettvint å tilberede riktig mengde, sier Husefjeld.

Påkledde kjøttboller

En av løsningene som er benyttet for å gjøre porsjoneringen enklere, er å pakke kjøttboller inn i saus ved innfrysing, slik at man senere kan tine bare den ønskede mengden av kjøttboller og saus.

– Litt uhøytidelig kaller vi dem for påkledde kjøttboller. Foreløpig finnes de i tre smaksvarianter, sier Husefjeld.

Til sammen er det så langt lansert 29 vareslag merket Fryst. I mai kommer det tre til.

– Blant annet kommer det remsepakket svinefilet, som gjør det mulig å ha rikelig i fryseren samtidig som man bare tiner det som behøves til for eksempel grillmiddagen, sier Husefjeld.

Til høsten lanseres ytterligere ti varianter. Deretter er planen å utvikle mellom 15 og 20 nye vareslag av merket Fryst årlig.

Ungdom og menn

Nordmenn spiser ofte frossenmat til middag.

– Pizza er jo i en klasse for seg selv. Det spiser vi i gjennomsnitt 19 ganger i året. Tradisjonelle middagsprodukter i frossen eller ferdig form spiser vi ti ganger årlig, sier seniorkonsulent John Spilling i Synovate, som var ansvarlig for den store undersøkelsen Norske Spisefakta 2008.

Ifølge undersøkelsen er frossenmat og andre former for hurtigmat mest populært blant ungdom.

– Det er de som er storforbrukerne. Men vi ser også at menn oftere tyr til ferdig hurtigmat enn kvinner. Derimot er det små geografiske forskjeller, sier John Spilling.

Appelsinene har krympet

Oslo (NW): Ekstra mange appelsiner på trærne i Spania gjør at påskefrukten er litt mindre i år. Men det er ikke størrelsen det kommer an på, beroliger Bama.

-Kjell M. Kaasa

– Høye temperaturer under blomstringen i Spania fjor har gitt ekstra mye frukt på trærne i år. Det betyr at størrelsen er litt mindre, siden hver appelsin har hatt mindre plass å vokse på, sier informasjonssjef Hanne Linnert i Bama.

De fleste appelsinene kommer i disse dager fra Valencia og Sevilla. Appelsinene heter Lane Late og Navel Late, som er typiske spisesorter.

– Spisesort betyr at det er en søt og saftig appelsintype. Størrelsen har ellers ingenting å si for smaken. Årets påskeappelsiner er kjempegode, sier Linnert.

Det finnes flere rangeringer av appelsiner. Normalt blir bare én av ti funnet verdige til å få Cevita-merket. Blant annet må diameteren være mellom 84 og 100 millimeter.

– I år er dette kravet justert et par millimeter ned på grunn av trangboddheten på trærne i Spania. Og bare én av tyve appelsiner blir merket Cevita, sier Linnert.

Vis appelsinvett!

Nordmenn spiser 8,25 kilo appelsiner hver i løpet av et år. I påsken spiser vi nesten dobbelt så mange som ellers i året.

– Appelsiner er fortsatt en viktig påsketradisjon, vi spiser cirka 6 tonn i løpet av høytiden, eller 20 millioner appelsiner. Det betyr blant annet gode muligheter for tilføre kroppen nok c-vitaminer. To appelsiner tilsvarer dagsbehovet på 75 milligram, sier Linnert.

– Det spises godt i påsken. Da kan det være greit å vite at appelsiner også er gode for fordøyelsen siden de er så rike på fiber, sier hun.

Det er fortsatt masse snø i fjellet. Så selv om påsken er sen i år, kommer nok mange til å dra til fjells med appelsin i sekken i år også.

– Som landets største appelsingrossist tillater vi oss å komme med en liten oppfordring om å vise appelsinvett: Ta med skallet hjem, ikke grav det ned i snøen, sier Linnert.

I påsken smelter snøen fort, og skallet du gravde ned risikerer å komme opp igjen tredje dag, eller før.

Appelsinvettregler for påsketuren:

1) Ta med skallet hjem. (Du kan alltids grave det ned i tide der i stedet.)

2) Husk å spise appelsinen før sjokoladen, ellers kan appelsinen smake surt på grunn av det høye sukkernivået i sjokoladen. (Det er ingen skam å la sjokoladen bli hjemme.)

3) Rull appelsinen litt hardt i håndflatene et par ganger før du skreller. Da slipper skallet lettere. (Så sier erfarne fjellfolk.)