Blogg arkiv

februar 2016

Lover norsk lam til alle i påsken

Oslo: Nordmenn spiser mer lammekjøtt enn noensinne, og etterspørselen etter den norske råvaren overstiger per i dag produksjonen. Men i år blir det ingen tomme butikkdisker i påsken, bransjen lover nok norsk lam til alle.

-Tale B. Jordbakke

Lammestek i påsken har med tiden blitt en tradisjon som har slått rot i store deler av landet, enten påsken feires på hytta eller i byen. Tusenvis av lammelår og -steker ankommer derfor i disse dager matbutikker landet over.

– Kvaliteten på det norske lammekjøttet er uten tvil i verdensklasse, og det er hyggelig å se at folk endelig har skjønt hva som egentlig går og beiter i deres egen bakhage, sier Oda Christensen, informasjonsleder i Opplysningskontoret for kjøtt.

Det er ikke bare i påsken lammet får ben å gå på, tall viser at nordmenn for alvor har fått øynene opp for den norske råvaren som stjernekokker har lovprist i en årrekke. – Vi spiser lam som stek, i gryte og på grillen, og de siste årene har vi også blitt flinkere til å la oss inspirere av det internasjonale kjøkken når vi tilbereder lammet, sier hun.

Omtrent halvparten av norske lam selges som ferske, og havner på middagsbordet i september og oktober. Den andre lammesesongen er påsken, men Christensen påpeker at det økte forbruket også skyldes at vi spiser lam ved flere anledninger enn tidligere.

– Nok påskelam i år

Nordmenns voksende appetitt for det norske lammekjøttet har gjort at etterspørselen de siste årene har oversteget produksjonen. Noe som førte til at noen påsketurister måtte reise til fjells uten lammesteken i fjor. Det vil ikke skje i år, ifølge informasjonssjef i Nortura Nord, Tine Komissar.

– De signalene vi har fått tyder på at det blir en bedre lammepåske i år enn i fjor, og at det vil være tilstrekkelig med norske lammesteker i butikkene denne påsken, sier hun.

Høy kvalitet på frossent lam

Selv om de aller fleste lammene, nærmere 80 prosent, slaktes om høsten, er kvaliteten på det frosne lammekjøttet man får kjøpt i butikken ved påsketider svært god.

– Lammene er frosset ned når de er på sitt beste i forhold til smak og kjøttstruktur, derfor er smaken absolutt intakt, forteller Oda Christensen.

Hun forklarer at grunnen til at norsk lammekjøtt oppnår sin høye kvalitet har med beiteforhold å gjøre. – Det som gjør det norske lammet spesielt er den intensive vekstsesongen om sommeren, det mange timene med dagslys og tilgangen på varierte og næringsrike beitemarker. Norske lam går ikke i noen innhegning, og kan derfor selv variere hva, hvor og når de spiser.

Låret som lager seg selv

Grunnen til at mange spiser lam i form av stek i påsken, tror Christensen blant annet skyldes lammestekens enkle tilberedning.

– Lam kan tilberedes på mange måter, men fordi påsken først og fremst betyr en etterlengtet ferie, bør den også nytes deretter. En stek kan settes i ovnen mens man selv slapper av i hytteveggen. Dessuten tilbringer vi ofte helligdagene i påsken sammen med venner og familie, og da er det hyggelig og lettvint å servere stek rundt et fullsatt bord. Dessuten er det enkelt å lage gode gryter på restene av en lammestek – om det skulle bli noe igjen, da, råder Christensen.

(Pressenytt)

Klassisk lammestek:

Ingredienser:

1 stk. lammelår ca. à 2,5 kg
2 ts salt
1 ts pepper
4 stilk frisk rosmarin eller 1,5 ts tørket
3 båt hvitløk
1 stk. løk i båter
3 stk. gulrot
ca. 1 l vann

Saus:

ca. 8 dl stekesjy
4 ss hvetemel utrørt i kaldt vann
1 ss solbærsaft eller rødvin
1 ts soyasaus
½ ts pepper
½ ts salt

Slik gjør du:

1. Gni lammelåret godt inn med salt og pepper. Del hvitløken i tynne båter, stikk lommer i steken med en kniv og stikk inn hvitløksbåter og rosmarinkvaster.

2. Legg løk og gulrøtter i smurt langpanne eller ildfast form. Legg i låret og stikk inn steketermometer, pass på at du ikke treffer beinet. Hell på ca 1 liter vann.

3. Stek på 125°C i 2-3 timer. Når steketermometeret viser 70° C er steken rosa, når det viser 76° C er den gjennomstekt.

4. La steken hvile minst et kvarter innpakket i folie før den skjæres opp. Imens kan du lage saus av stekesjyen.

5. Kok opp sjyen fra steken. Tilsett jevningen (hvetemel + vann) i en tynn stråle mens du rører godt. La det koke i ca 10 minutter. Smak til med solbærsaft/rødvin, soyasaus, salt og pepper.

Serveres med f.eks. fløtegratinerte poteter/ stekte potetbåter, sukkererter, gulrøtter, sopp og hakket persille.

Langtidsstekte krydra lammeskanker:

Ingredienser:

4 stk. lammeskank
4 skive spekeskinke
2 dl sorte oliven
2 dl kapers med stilk
8 stk. aromasopp eller sjampinjong
2 boks hermetiske tomater cherry
2 stk. rødløk i grove båter
1 stk. aubergine i tykke skiver
400 g potet med skall, delt i to
4 båt hvitløk
4 ss hakket bladpersille
4 ss hakket frisk basilikum
4 ss hakket frisk mynte
2 dl rødvin
1 ss sukker

Slik gjør du:

1. Surr spekeskinken rundt skankene, fest evt med tannpirker eller bomullstråd og brun de raskt i en panne.

2. Sett skankene i en ildfast form og ha over resten av ingrediensene.

3. Ha på lokk eller aluminiumsfolie og sett i ovn på 150 grader i 4 timer, eller 2 timer på 225 grader.

Påskewok med lammekjøtt:

Ingredienser:

600 g benfritt lammekjøtt
2 ss olivenolje
½ stk. slangeagurk
2 stk. gulrot
1 boks hermetisk babymais eller maiskorn
1 ½ dl kjøttbuljong (utblandet)
2 ss soyasaus
2 ss maisennamel
1 ss honning evt. brunt sukker
1 ss sherry evt. solbærsaft
1 ss eddik

Slik gjør du:

1. Skjær kjøttet, agurken og gulrøttene i tynne strimler. Gulrøttene kan eventuelt grovrives.
2. Varm oljen i woken til det ryker og brun kjøttet i små porsjoner, 2-3 minutter på sterk varme. Legg til side.
3. Fres grønnsakene i olje og legg kjøttet tilbake i woken.
4. Bland sammen buljongkraft, maisenna, soyasaus, honning, sherry og eddik og hell over. Rør til det tykner og maten er klar for servering.

Kvinner foretrekker italienere

Oslo (NW): Norske menn er mest glad i amerikansk pizza, mens stadig flere kvinner foretrekker italiensk.

-Hege Bakke

Halvparten av norske kvinner velger italiensk pizza når de skal spise frossenpizza. Det viser en undersøkelse om nordmenns pizzavaner Synovate har gjort for Dr. Oetker, som er nest størst på frossenpizza i Norge.

– Kvinner foretrekker nok italiensk pizza fordi den har en bedre helseprofil enn amerikansk pizza, mener matforsker Annechen Bugge i SIFO.

Amerikanske pizzatyper, med tykkere bunn og mer kjøttfyll, er menns favoritter, viser undersøkelsen.

Italiensk på topp

– Italiensk pizza kjennetegnes ved at den har en lett, sprø bunn. Toppingen er typiske ingredienser fra middelhavslandene, for eksempel tomatsaus med hvitløk, mozzarella og pepperoni, sier Siri Syversen i Dr. Oetker.

Den italienske pizzatypen Ristorante fra Dr. Oetker er den mest populære frossenpizzaen blant kvinner. Hver tredje har den som sitt førstevalg.

Blant menn er Grandiosa og Big One fra Stabburet de mest populære frossenpizzaene. De har først en italiener på en tredjeplass.

– Ifølge undersøkelsen har kvinner bedre kjennskap til italienske pizzatyper enn menn, og de har i større grad prøvd italienske pizzavarianter, sier Syversen.

Helsebevisste

Årsaken til italienerens popularitet blant kvinner, er at kvinner er mer skeptiske til hurtigmat, mener Annechen Bugge.

– Kvinner drikker mer vann og spiser mer grønnsaker og frukt en menn. Hurtigmat kan fort kollidere med deres ønske om å unngå fett og usunne varer. Derfor fungerer kanskje italiensk pizza, som har et sunnere image, bedre for kvinner, sier hun.

Generelt er både kvinner og menn blitt mer helsebevisste de fem-seks siste årene, mener Bugge.

– At det har kommet flere forskjellige og sunnere varianter av frossenpizza, er nok et resultat av at vi er mer opptatt av kostholdet vårt.

Bunnen viktig

Når folk skal velge frossenpizza, er smak det viktigste for både menn og kvinner. Deretter nevnes pris og godt fyll, viser undersøkelsen fra Synovate.

Pizzabunnen er det flest kvinner som er opptatt av.

– God, sprø eller tynn bunn nevnes som viktig av dobbelt så mange kvinner som menn, sier Siri Syversen i Dr. Oetker.

Etter at Europas største frossenpizzaprodusent, Dr. Oetker, satset på Norge i 2001, spiser både menn og kvinner mer italiensk frossenpizza enn før.

Ristorante er Norges tredje mest populære frossenpizza, og nylanserte Casa di Mama vokser i popularitet.

Kål – en naturlig del av det norske kostholdet

Kål, sammen med annen frukt og grønnsaker, er en naturlig del av det norske kostholdet. Det å øke inntaket av kål og andre grønnsaker er fornuftig av mange årsaker. Spesielt er kål knyttet opp mot å motvirke kreftsykdommer og hjerte- og karsykdommer, men også tarmsykdommer og andre mindre alvorlige sykdommer.
-Mat.no

Dette er budskapet fra professor Rune Blomhoff ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har bred bakgrunn fra internasjonal ernæringsforskning, og har i mange år vært medlem av Nasjonalt råd for ernæring som har gitt nasjonale anbefalinger og kostholdsråd. Han mener kål hører med i en naturlig og sunn diett, men han oppfordrer også til å variere.

– Spis kål og kålprodukter. Men det er smart å spise andre frukt- og grønnsakssorter også. Forskning viser at vi får den beste helseeffekten når vi varierer med ulike typer – og ulike farger. Mye tyder på at det er hele spekteret av frukt og grønnsaker som er viktig. Hvis man fokuserer for mye på et produkt, så kan kanskje effekten reduseres. Det å spise variert, å spise mange forskjellige farger, gjør at man får en fin blanding av biologisk aktive stoffer, sier Blomhoff.

Forskning på kål

– Internasjonalt finnes det mye interessant forskning rundt kål og kålprodukter. Her i Oslo har vi også hatt prosjekter på kål og stoffer fra kålplanter hvor vi finner gunstige effekter. Til sammen er det veldig mange spennende resultater, og det går i retning av at man kanskje kan trekke en sunnhetskonklusjon rundt kål og kålprodukter. Men per i dag har vi ikke nok vitenskapelig dokumentasjon, så vi kan ikke konkludere ennå, sier Blomhoff.

– Men frukt og grønnsaker som sådan er veldokumentert, og derfor har man offisielle anbefalinger om fem om dagen av produktgruppen frukt og grønnsaker. Vi vet ikke nøyaktig hvilke frukt og grønnsaker som er mest effektive. Derfor er rådet å spise variert for å optimalisere muligheten for å få den gunstige helseeffekten.

– Vi sier spis fem om dagen – to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker. Spis kål, varier med brokkoli og rosenkål, men spis også andre sorter. Vårt hovedbudskap er å spise variert, sier Blomhoff til Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Ny dessert-generasjon på vei

Oslo/ Bari (NW): De er søte, trendy og utenlandske. Dessertene er tilbake på bordet.

-Dag Øyvind Olsen

– Det har skjedd en aldri så liten dessertrevolusjon i Norge de siste årene, sier Guri Tveit i Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

For få tiår siden var det helt naturlig å avslutte hverdagsmiddagen med noe søtt her i landet. Men så gikk dessertene nesten i glemmeboken for mange.

Nå er desserten på vei tilbake, med nye og moderne navn.

– Sjokoladepudding og vaniljepudding oppfattes kanskje som traust og kjedelig av unge mennesker, men de samme unge får vann i munnen av crème brûlée og tiramisu, sier Tveit.

Impulser utenfra

Dessertrevolusjonen har skjedd raskt, på mindre enn ti år.

– Det har sammenheng med kaffebarene som dukket opp på slutten av 1990-tallet, og at nordmenn begynte å reise mer. I motsetning til mange av de tradisjonelle dessertene, er de nye noe vi bestiller på restaurant.

Flere av dessertene er mer tidkrevende å lage fra bunnen av enn det de tradisjonelle norske dessertene. Og siden mange familier har knapphet på tid, finnes det nå ferdige varianter av blant annet crème brûlée i butikken.

– Gjester vil bli imponert om man lager slike desserter selv. Å lage desserter er artig matlaging, mener Tveit, som selv har skrevet flere kokebøker med dessert- og kakeoppskrifter.

Trygt og godt

Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt får mange henvendelser fra folk som trenger hjelp til å lage kaker og desserter. Kontoret har laget en rekke dessertoppskrifter som enkelt kan finnes på internett, på nettadressen egg.no.

– Norske egg er fri for salmonella, derfor kan vi trygt spise rå egg og bruke egg som eggedosis i kaker og desserter. I utlandet kan det være en viss risiko å spise tiramisu, som er laget med eggedosis, sier husstellærer Guri Tveit.

Hun håper at den nyvunne interessen for utenlandske desserter også vil føre til et løft for de tradisjonsrike norske dessertene. For vi spiser færre desserter hjemme enn før.

– Jeg tror verken norske puddinger eller friske fruktdesserter vil gå i glemmeboken. For en dessert trenger ikke være mer komplisert enn en bolle friske bær med deilig vaniljesaus.

Slik lager du Tiramisu, en italiensk dessert som serveres over hele verden:

(6 porsjoner)

Rullekake:

4 egg

120 g (1 ¼ dl) sukker

120 g (2 ½ dl) hvetemel

¼ ts bakepulver

200 °C i 8-10 minutter

Pisk egg og sukker til stiv eggedosis. Sikt mel og bakepulver sammen og rør det forsiktig inn i eggedosisen. Bre røren utover i en smurt langpanne. Stek kaken midt i ovnen. Legg bakepapir på rist og hvelv rullekaken på papiret. La formen ligge over kaken til den er avkjølt.

Ostekrem:

6 eggeplommer

1 ½ del melis

250 g mascarponeost eller naturell kremost

6 eggehviter

Pisk eggedosis av eggeplommer og melis. Bland inn mascarponeost eller kremost naturell. Stivpisk eggehvitene og vend dem forsiktig inn i ostekremen.

Dynking:

ca. 1 dl sterk kaffe

1 dl marsalavin (sherry eller portvin) (kan sløyfes)

ca. 1 ss kakao

litt revet sjokolade

Legg et lag med rullekake i porsjonsglass eller serveringsbolle. Dynk rullekaken godt. Legg på ostekrem og dryss med kakao. Legg på et nytt lag rullekake, dynk det og ha på ostekrem. Pynt med kakao og sjokolade på toppen. La desserten stå kjølig og trekke en stund før servering.

Nordmenn aldri mett på pizza

Oslo (NW): Vi spiser frossenpizza som aldri før, og det er den tynnbunnede italienske typen som vi ser mer av på norske bord.

-Hege Bakke

I fjor spiste vi frossenpizza for drøyt 1,5 milliarder kroner, en økning på 8,8 prosent fra året før, viser tall fra AC Nielsen.

Grandiosa er fremdeles desidert størst. Men det er pizza med tynn bunn og italiensk preg som øker mest, med Europas største frossenpizzaprodusent Dr. Oetker i teten.

– Vi kom til Norge i 2001 med en frossenpizza som er et alternativ til den tykkere amerikanske varianten vi nordmenn har vært vant til, sier daglig leder Øystein Bu i Dr. Oetker Norge.

Dr. Oetkers italienske pizzatyper Ristorante og Casa di Mama ligger på henholdsvis tredje og femte plass på frossenpizzatoppen i Norge.

Økt konkurranse

For ti år siden hadde vi bare noen få frossenpizzaer å velge mellom. Nå som flere produsenter satser på Norge, har de største butikkene i dag over 40 varianter i frysedisken.

– Konkurransen blant frossenpizzaprodusentene kommer forbrukeren til gode. Vi får mer å velge mellom, muligheter for bedre kvalitet og større skala i prisnivået, sier matforsker Kjersti Lillebø i SIFO.

Noen eksempler på frossenpizzaer som har kommet i det siste er glutenfri pizza, halal-pizza, økologisk pizza og minipizza for barn.

– Etter hvert er det blitt legitimt for mange å spise ferdigmat som for eksempel pizza til middag. Det har nok gjort at folk ønsker seg flere pizzatyper å velge mellom, sier Kjersti Lillebø.

Uten kjøtt

Da Dr. Oetker kom med flere vegetariske pizzaer, kan de ha nådd en gruppe som tidligere var skeptiske til frossenpizza, mener matforskeren.

Ristorante Mozzarella er Dr. Oetkers bestselger, og vi spiste over 3 millioner slike pizzaer i fjor.

– Det har vært både overraskende og gledelig for oss at en pizza uten kjøtt skulle falle i smak hos så mange. Spesielt siden mozzarella-ost nesten var ukjent i Norge da denne pizzaen ble lansert, sier Øystein Bu.

Nettopp smak er suverent viktigst når vi velger frossenpizza, viser en undersøkelse om nordmenns pizzavaner som Synovate har gjort for Dr. Oetker.

Nest viktigst er pris, særlig for de unge.

Pizzavaner

Undersøkelsen viser også at én av to nordmenn spiser frossenpizza minst én gang i måneden, og én av ti spiser frossenpizza ukentlig.

– Faktisk svarer kun fire prosent at de aldri spiser frossenpizza, sier Bu.

Dessuten spiser menn oftere frossenpizza enn kvinner, og de yngre spiser oftere enn de eldre.

Folk på landet spiser pizza noe oftere enn folk i byene, og barnefamilier spiser noe mer pizza enn familier uten barn.

Frukt og grønt øker mest i Norge

Oslo (NW): Folk i EU spiser mindre frukt og grønt enn før, viser ferske tall. Nordmenn er unntaket.

-Kjell M. Kaasa

For mens nedgangen i mange EU-land er til dels dramatisk, viser tallene fra den europeiske frukt- og grøntorganisasjonen Freshfel at det norske forbruket har steget ti prosent i løpet av de seks årene rapporten tar for seg.

– Norge er et av få unntak fra den negative trenden, og er i tillegg det landet der forbruket av frukt og grønt øker klart mest. Kurvene har pekt jevnt oppover de siste årene, konstaterer informasjonssjef Hanne Linnert i Bama.

Det er likevel et langt stykke igjen til Europa-toppen.

– Vi ligger nesten sist, og spiser bare en tredjedel av hva grekerne får i seg i løpet av en dag, sier Linnert.

Rett ned

Rapporten ’’Freshfel Monitor 2008’’ er nettopp ferdigstilt og sammenligner 2007 med gjennomsnittet av de fem foregående årene. Den omfatter alle EU-landene, men inkluderer også Norge og Sveits.

’’We are not doing well’’ konkluderes det noe knapt innledningsvis i rapporten.

Og det er ingen overdrivelse. I Litauen peker pilene rett nedover, frukt- og grøntkonsumet er redusert til det halve. I land som Belgia, Bulgaria, Italia og Nederland er grønnsakskonsumet redusert med en tredjedel i måleperioden.

En samlet nedgang for både frukt og grønt er hyppigst å se i de tidligere kommuniststatene.

– Det kan være et resultat av økt levestandard. I rike land er sunn mat høystatusmat, mens omlegging til mer kjøtt, junkfood og annen ferdigmat gjerne er det første stadiet når folk får bedre råd, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky i Bama.

– I Øst-Europa har de tradisjonelt spist mye rotgrønnsaker og kål fordi det har vært billig mat og holdbart over vinteren, sier Arsky.

Bare halvveis

Nordmenn spiste 201 gram frukt og 118 gram grønnsaker hver dag i 2007. Det er en økning på henholdsvis 13 og 7 prosent i forhold til de fem foregående årene, ifølge Freshfel-rapporten.

– Poteter er ikke med i beregningsgrunnlaget. Når vi legger til dem, spiste vi 373 gram hver, sier Hanne Linnert.

Det betyr at det er et godt stykke igjen til det anbefalte inntaket av ’’5 om dagen’’, som tilsvarer 750 gram.

Mens finner og nordmenn spiser omtrent like mye, ligger dansker og svensker et stykke foran. Men i alle de andre skandinaviske landene går grønnsaksforbruket nå nedover, ifølge rapporten.

Mer grønt

Bamas egne tall og importtallene fra Statistisk sentralbyrå for 2008 tyder på at den positive forbrukstrenden i Norge fortsetter.

– Men til forskjell fra tidligere øker grønnsaker nå mer enn frukt, sier Linnert.

FRUKT- OG GRØNTTOPPEN:

1) Hellas: 1016 (gram per dag)

2) Kypros: 828

3) Ungarn: 718

4) Italia: 717

5) Romania: 652

6) Belgia: 652

7) Spania: 642

8) Portugal: 636

9) Østerrike: 607

10) Malta: 586

11) Frankrike: 473

12) Polen: 449

13) Nederland: 418

14) Danmark: 409

15) Slovenia: 390

16) Tsjekkia: 383

17) Sverige: 370

18) Storbritannia: 363

19) Latvia: 359

20) Sveits: 358

21) Bulgaria: 353

22) Slovakia: 352

23) Luxemburg: 344

24) Tyskland: 328

25) Estland: 322

26) Norge: 319

27) Finland: 305

28) Irland: 279

29) Litauen: 215

EU-gjennomsnitt: 535

Kilde: Freshfel Monitor 2008.

Norske høns på flyttefot

Oslo (NW): Mange norske burhøns trenger ny og bedre bolig – og nå kommer de! Før 2012 skal alle verpehøner få hus med egen vaglepinne og ’’spa-avdeling’’.

-Ulf-Arvid Mejlænder

– I øyeblikket lever halvparten av bestanden i hønsehus som tilfredsstiller de nye reglene. Ved utgangen av 2009 vil andelen ha steget til nær 60 prosent, så vi er på rett vei, sier Aksel Fiskaa, organisasjonssjef for egg i Nortura, morselskapet til Prior.

Han mener likevel at flyttetempoet må opp.

– Hvis omstillingen fortsetter i samme fart som nå, vil vi mangle godkjent innredning til 20 prosent av de tre millioner verpehøns vi trenger for å være selvforsynt med egg, sier Fiskaa.

Koster mye

Ikke alle eggprodusenter vil bli med videre etter 2012, men de fleste av dem som planlegger å avvikle fortsetter trolig til 2011.

– Når det ikke blir reinvestert i driften er jo økonomien tilfredsstillende på kort sikt, men samtidig betyr det at den nødvendige omstillingen bremses, sier Fiskaa.

Mange eggprodusenter oppgraderte hønsehusene sine sist det kom nye regler, for drøyt ti år siden.

– Anleggene har en leve- og avskrivningstid på 25 år. En ny omlegging midt perioden kan slå beina under produsentenes økonomi, sier Nils Steinsland, nestleder i Norsk Fjørfelag.

Han mener at rundt 200 eggprodusenter må bli borte i løpet av de tre årene som gjenstår før EU-direktivet trer i kraft, og at disse burde tilbys omstillingsbistand slik at utrangerte hønsehus kan bli brukt til noe annet.

Mattrygghet

– Generelt er næringen ekspansiv og omstillingsvillig, men grunnøkonomien er presset, ikke minst på grunn av økte priser på korn, kraftfôr og energi, sier Steinsland.

Hvis omstillingstempoet ikke øker, vil Norge få for få verpehøns etter 2012.

– Det er en situasjon vi må jobbe for å unngå. Norsk eggproduksjon er enestående i verden når det gjelder frihet fra salmonella. Å være selvforsynt med egg er viktig for mattryggheten vår, sier Steinsland.

Etter de nye EU-reglene skal hønene enten være frittgående eller ha innredede bur med bedre plass, vagle, sandbad, egen rugekasse samt mulighet til å kvesse klør og nebb. Reglene kan gjøre det mer aktuelt for en del produsenter å velge frittgående systemer.

Hensikten med den nye innredningen er å ivareta dyrenes instinkter bedre enn ved tradisjonell burhønsdrift.

Mange flere økologiske matvarer

Oslo (NW): Mer enn 1600 nye økologiske matvarer ble godkjent i Norge fjor, en økning på 40 prosent i forhold til året før. Det viser en oversikt fra Debio, som kontrollerer og godkjenner all økologisk mat.
-Elin Bjørnsson

Til sammen finnes det nå 5667 godkjente økologiske matvarer her i landet.

– De mange nye produktene viser at markedet fungerer også for økologiske matvarer. Det økte utvalget er et svar på at stadig flere ønsker å spise økologisk mat, sier daglig leder Gjermund Stormoen i Debio.

Pølsebrød med Ø

Den største økningen kommer fra brød og bakervarer. I fjor godkjente Debio mer enn 1500 brød og kaker, en tredobling fra året før.

– Mer enn 2000 brød og bakervarer kan nå merkes med den offisielle Ø-en. Det reelle tallet er noe lavere, fordi bakerikjedene bruker samme brødoppskrift i flere av sine økologiske bakerier, sier Debio-sjefen.

Utvalget og variasjonen er likevel formidabel i forhold til hva vi hadde bare for få år siden. Forbrukerne finner alt fra økologisk loff og landbrød til speltbrød, havrebrød og mange grove sorter. Til og med økologisk pølsebrød er nå i butikkhyllene.

Forklaringen er de mange nye økologiske bakeriene. For tre år siden fantes det bare 25 økologiske bakerier her i landet, nå er tallet 95.

– Mens det tidligere var mindre og spesialiserte bakerier som bakte økologiske brød, satses det nå voldsomt både i vanlige bakerier og i de store dagligvarekjedene som har egne økologiske bakerier i butikkene.

Ø-merket er en garanti for at brødene er bakt av økologisk mel og at det ikke finnes ulovlige tilsetningsstoffer i dem.

Bacon og tapasboller

Økologisk kjøtt er fortsatt et nisjeprodukt i den store sammenhengen, bare en liten del av kjøttet nordmenn spiser er økologisk. Men utvalget øker raskt.

– Vi har godkjent mer enn 300 kjøttprodukter, alt fra økologisk biff og bacon til tapasboller, fårikålkjøtt og mange sorter pølser. Vi ser også at den nye trenden med økologi har slått innover både restauranter og cateringleverandører også. Mange av produsentene er små og lokale bedrifter, men veksten i antall produkter er et viktig signal om at stadig flere forbrukerne vil spise økologisk, sier Gjermund Stormoen i Debio.

Her er en smakebit av det økologiske utvalget :

Mer enn 2000 sorter brød og kaker
120 sorter ost
22 sorter is
45 sorter kjøttpålegg
43 sorter pasta og spagetti
128 sorter syltetøy og vegetabilsk pålegg

Først ute med pølser for allergikere

Oslo: Kjøttprodusenten Finsbråten skal satse på en ny serie med gluten- og laktosefrie kjøttprodukter i 2009. Norsk Cøliakiforening hilser de nye produktene velkommen.

-Ivar A. Berge

Som første kjøttprodusent lanserer Finsbråten gluten- og laktosefrie kjøttprodukter som wienerpølser, grillpølser, røkte kjøttpølser, servelat og falukorv.

– Det er veldig bra at det kommer flere glutenfrie blandingsprodukter innen kjøtt- og kjøttpålegg i butikkhyllene. Vi som har cøliaki kan spise rene kjøttprodukter som for eksempel skinkepålegg, som er uten tilleggsstoffer, men ikke blandingsprodukter med gluten. At sortimentet utvides setter vi pris på, sier nestleder Anne Karin Gundersen i Norsk Cøliakiforening (NCF).

Etterspørsel

Finsbråten har mottatt mange henvendelser fra kunder som ønsker seg et bedre utvalg av gluten- og laktosefrie kjøttprodukter i butikkhyllene.

– Vi vet at laktoseintoleranse er økende, og derfor har vi stor tro på at våre produkter har et marked i den norske befolkningen, sier marketingsjef Jan-Arne Finsbråten hos kjøttprodusenten Finsbråten.

De nye kjøttproduktene fra Finsbråten i Eidsvoll lanseres under navnet ”Mersmak”.

– Dårlig næringsopptak

– Cøliaki er en tilstand der kroppen reagerer på gluten i maten man spiser, i tarmen skjer en betennelsesreaksjon og næringsopptaket blir dårlig. Med glutenfri diett vil symptomene etter hvert bli borte, sier professor dr. med. Trond Halstensen ved institutt for oralbiologi på Universitetet i Oslo.

– I følge undersøkelser fra Sverige og Finland har 1 til 3 prosent av befolkningen cøliaki. Vi antar derfor at minst 1 prosent av befolkningen i Norge har cøliaki, selv om vi kun har diagnostisert 1/5 av dem, sier han.

Halstensen hilser nye glutenfrie kjøttprodukter velkommen, men sier at det er viktig med gode rutiner i produksjonen.
– For at det ikke skal oppstå forurensninger i produksjonen er det viktig å ha gode rutiner, sier han.

Mindre tilgjengelig i distriktene

Anne Karin Gundersen i NCF forteller at tilgangen på spesialprodukter er bra i de større byene, men fra medlemmer i distriktene får foreningen opplysninger om at tilgangen er noe dårlige.

– Dette kan muligens skyldes at spesialprodukter er noe dyrere og at butikkene kvier seg for å bestille disse produktene. Derfor er det positivt at det nå kommer produkter som er gluten- og laktosefrie som standard for alle, sier hun.

Mindre salt og fett

De nye gluten- og laktosefrie kjøttproduktene fra Finsbråten har også tilleggsverdier som mindre salt og mindre fett.

– Mange av oss ønsker å redusere saltinnholdet i den maten vi spiser daglig. Når vi ser på resultatet våre pølsemakere har fått til er vi veldig fornøyde. Vi har redusert saltinnholdet i form av natriumklorid med 35 prosent, ved at noe av saltet er byttet ut med kaliumklorid. Pølsene i den nye Mersmak-serien inneholder i tillegg kun 9 prosent fett, opplyser Jan-Arne Finsbråten.
(Pressenytt)

Ny bananrekord

Oslo (NW): Nordmenn spiser stadig mer bananer, takket være helsetrenden og at bananer snart er å få kjøpt over alt.

-Kjell M. Kaasa

I 2008 endte bananimporten til Norge på 83 500 tonn, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er 5000 tonn mer enn året før.

– Vi spiser nå 17,4 kilo bananer hver i gjennomsnitt, og det er tre kilo mer enn for bare fire år siden. Det plasserer oss på Europa-toppen i bananspising, sier informasjonssjef Hanne Linnert i Bama.

Bama er landets største importør av bananer og har til og med bananer i halve navnet. Grunnlegger Christian Marius Emil Matthiessen begynte med bananimport i 1905, og firmaet bar lenge navnet Banan-Matthiessen.

Etter Bend it

Den massive banansatsingen ’’Bend it’’ fra 2005 sørget for det største hoppet. Målet var blant annet å få unge til å spise flere bananer, noe Bama også klarte.

Men økningen har fortsatt.

– En viktig forklaring er at bananer er blitt stadig mer tilgjengelige. Du får tak i dem nesten over alt, i fruktkurven på jobben, som skolefrukt, på bensinstasjoner og i kiosker, sier Linnert.

For eksempel har stadig flere av landets 1950 bensinstasjoner og 1600 kiosker frukt og grønt på menyen.

– Bananen er kjent for å gi hurtig energi og er blitt et sunt alternativ når man kjører bil og blir overmannet av sult, sier Linnert.

Det er imidlertid til matbutikker, skoler og fruktkurver på arbeidsplasser at Bama øker banansalget mest.

– Vi selger absolutt mest av Bend it-banene, som er de beste i vårt sortiment, sier Linnert.

Med på trening

Den hurtige energieffekten, kombinert med at den er lett å spise, har gjort bananen populær blant folk som trimmer. Mange treningssentre selger bananer.

Det er sukkerinnholdet som står for bananens quick fix-effekt. Jo gulere bananen er, desto høyere sukkerinnhold.

– Anbefalinger sier at vi ikke bør hente mer en ti prosent av energitilførselen vår fra sukker. Men det gjelder ikke for frukt og grønt, fordi vi da får så mange andre næringsstoffer i tillegg, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky i Bama, som har flere bøker om kosthold på merittlisten.

En del putter i seg mørk sjokolade for å få hurtig energitilførsel, men Arsky anbefaler banan.

– Sjokolade inneholder en del fett, også de mørke typene. Bananen er derimot nesten helt fettfri. I tillegg er den lettere å spise når du trener, sier hun.

Hjertegod

Bananen er også ekstra rik på kalium.

– Kalium er et slags salt som har en gunstig effekt på hjertet. Flere studier viser det. Hjertet blir ekstra kapabelt til å trekke seg sammen og slappe av, slik det skal. Dermed reduseres risikoen for infarkt, sier Gunn Helene Arsky.