Blogg arkiv

februar 2016

Fryseguiden

Tips om Frysing

Når våre forfedre skulle konservere maten ble de tvunget til å
gå ned i jordkjelleren eller på stabburet. Her ble maten enten saltet, gravet, syltet eller tørket.

For de aller fleste er disse metodene i dag erstattet med frysing. Den etter vært så uunnværlige innretningen hjelper oss å fordele tiden vi bruker til matlaging.

Du lager og fryser ned maten når du har god tid, og bruker de deilige hjemmelagde rettene når du har dårlig tid.

Tips om:

Merking
Merkelapper er lurt. Skriv hva pakken inneholder og dato. Det er ikke lett å se forskjell på alt, og man har bedre kontroll med holdbarhet.

Emballasje
Å pakke maten før lang frysing er svært viktig. Gjøres ikke dette, vil maten tørke ut, og kvaliteten forringes.
Emballasjen bør være tykk og sterk, fryst mat får ofte skarpe kanter. Emballasje som er spesiallaget for dypfrysing, er det beste du kan bruke. Frysefolie og fryseposer er ideelle.
Husk bare å presse posen godt rundt maten, så det ikke kommer noen luftlommer til når du bruker poser.

Innfrysing
Kjøl matvaren raskt ned før frysing. La den gjerne få en times opphold i kjøleskapet før den puttes i fryseren.

Fett
Vær forsiktig med å bruke mye fett i mat som skal fryses. Fett harskner lett, og minsker holdbarheten.

Ferdige retter
Frys ned ferdige retter i porsjonspakninger. Ikke alt holder seg like bra i fryseren, retter med mye krydder og hvitløk bør brukes innen 6 uker.

Tining
Friske produkter bør tines i kjøleskap. Tint mat har kortere holdbarhet enn fersk mat. De fleste matvarer bortsett fra kjøtt trenger ca to timer for å tine i romtemperatur. Kjøtt trenger to timer pr 500 g for å tine fullstendig.

Slik fryser du ned bestemte råvarer:

Bær
Bær kan fryses ned hele eller rørte, kokte eller ferske. Eller bare med et sukkerdryss over, for å bruke til desserter. Bær som skal brukes til pynt på kaker utover vinteren, kan du legge enkeltvis på et brett og fryse ned. Da vil det holde konsistensen, og du har fin pynt på vinterens kaker. Rips, bringebær, stikkelsbær, solbær, multer og blåbær er fine eksempler.

Brød og kaker
Brød og kaker holder seg lenge dersom den er godt emballert. Brød kan skjæres opp i skiver og de vil holdes atskilt i fryst tilstand. Dermed kan du ta opp det antallet skiver du trenger, og du unngår gammelt brød.

Egg
Skill eggeplommen og hviten. Fryses hver for seg. Eggeplommene bør piskes lett før frysing.

Fisk
Fisk bør bare fryses ned dersom man er sikker på at den er fersk. Du kan fjerne innmaten og hodet i dersom du ønsker det. Pakk hele fisken i folie, så tett som mulig.

Gryteretter og lasagne
Skal du lage gryterett, lasagne og andre formretter for frysing, kan det være lurt å legge folie i bunnen av en ildfast form. Legg i matvaren, eller la den steke ferdig, avkjøl den, og putt den i fryseren. Når maten er fryst inn, kan du løfte den ut, og eventuelt emballere den ytterligere. Når du skal tine retten, er det bare å legge den tilbake i sin opprinnelige form.

Grønnsaker
Friske grønnsaker kan godt fryses ned i forvellet tilstand.
En rask forvelling i fosskokende vann, for så å avkjøle det i iskaldt vann, setter en rask stopper på nedbrytingsprosessen.
I tillegg kan du brune ferdig løk og fryse ned, lage ratatouille og fryse ned eller en god grønnsaksbuljong og grønnsaksuppe.
Urter kan finhakkes og fryses ned i isterningboks. Ta opp det du trenger etter hvert og ha den rett i maten. Skal den varmebehandles trenger den ikke tining, men må tines om den skal i dressinger og lignende.

Kjøtt, fjærkre og vilt
Dersom man fryser kjøttet på riktig måte, og tiner det opp i kjøleskapstemperatur over lang tid, vil kjøttet beholde sin kvalitet.
Kjøtt, fjærkre og vilt skal fryses inn på raskest mulig måte i innfrysningsrommet i fryseboksen.
Pakk det godt, og så lufttett som mulig. Spisse ben og knoker bør pakkes inn i aluminiumsfolie først, sånn at det ikke lager hull i emballasjen.

Fond og kraft
Fond og kraft kan fryses ned i poser eller bokser. Smaken forringes ikke, og kan varmes opp direkte uten opptining.

Krydder og løk
Hvitløk, løk og mye krydder bør man være forsiktig med. Dette kan forandre smaken ved et fryseopphold, og holdbarheten reduseres. Ha heller i krydder og løk når maten tines og tilberedes videre.

Meieriprodukter
Du kan fryse både melk, kremfløte og rømme. Pisker du fløten lett før den fryses, og tin den langsomt opp i kjøleskapet, da er det mindre sjanse for at den skiller seg.
Revet gulost er greit å fryse, mens mykere oster blir mykere når de tines igjen. Cottage Cheese egner seg ikke til frysning, men andre typer kremoster har et høyere fettinnhold, så de egner seg godt. Smør og yoghurt kan fryses i sin egen emballasje, eventuelt med folie utenpå.

Mål og vekt

Måleenheter

 

Vekt

1 kilo (kg) : 1000 g

1 gram (g) : 1000 mg

1 milligram (mg) : 0,001 g

 

Volum

1 liter (l) = 10 dl = 100 cl = 1000 ml

1 desiliter (dl) = 10 cl = 100 ml

1 centiliter (cl) = 10 ml

1 milliliter (ml) = 0,001 l

 

Måleskjeer

1 dl = 6,7 ss = 100 ml

1 matskje (ms) = 1 spiseskje (ss)

1 spiseskje (ss) = 3 ts = 15 ml

1 teskje (ts) = 5 kryddermål = 5 ml

1 kryddermål = 1 ml

 

I eldre oppskrifter

1 tekopp (tk) = ca 2,5 dl

1 kaffekopp (kk) = ca 1.5 dl

 

Antall

1 gross = 12 dusin = 144 stk

1 dusin = 12 stk

1 snes = 20 stk

 

Mål og vekt for vanlige matvarer:

1 dl = ca.
gram
1 ss = ca.
gram
Bakepulver 15
Hvetemel 60 6
Langkornet ris 80
Maisenna 55 8
Margarin / smør 95 15
Margarin / smør  smeltet 90 13
Melis 60 10
Olje 90 13
Potetmel 80 12
Salt 125 20
Sukker 90 15
Tomatpuré 120 20
Vaniljesukker 10

 

Engelske og Amerikanske mål

 

Vekt

1 pound (lb) = 16 ounces (oz) = 453,6g

1 oz = 28,35 g
3,5 oz = 100 g

1 stone (st) = 6,35 kg

1 quarter (qu) = 2 stones = 12,7 kg

 

Volum (engelske)

1 cup = 2,84 dl

1 pint (pt) = 2 cups = 5,68 dl

1 quart (qt) = 1,136 l

1 gill (gi) = 1,42 dl

1 imperial gallon = 4,55 l

 

Volum (amerikanske)


1 US gallon = 3,758 l

1 cup = 2,37 dl

1 tablespoon = 14,7 ml

1 liquid quart = 9,5 dl

1 liquid pint = 4,73 dl

1 dry quart = 1,1 l

1 dry pint = 5,51 dl

 

Gamle norske mål

 

1 bismerpund = 6,0 kg

1 skål (pund) = 2 mark = 0,498 kg

1 mark = 16 lodd = 0,25 kg

1 lodd = 4 kvintin = 15,6 g

1 unse = 2 lodd = 31,2 g

1 ort = 16 æs = 0,97 g

1 æs = 16 gran = 60,8 mg

1 notting = 5,8 l

1 setting = 8,7 l

1 fjerdingkar = 4,3 l

1 pott = 0,96 l

1 kande = 1,93 l

 

Ovnsvarme

Tidligere varierte varmen i stekeovnene mer enn i dag. Varmen i eldre kokebøker er derfor ofte upresist angitt.

Denne tabellen prøver å gi deg en mer nøyaktig angivelse.

300 grillvarme
275 meget sterk
varme
250 sterk varme
225
200 middels
sterk varme
175
150
125 svak varme
100 ekstra svak
varme