Blogg

Dagligvarebutikk på 5000 kvm holder åpent alle dager – hele året

Den nyetablerte dagligvareaktøren marked.no er en av få dagligvareaktører i landet som holder lovlig åpent hver dag, hele året. Dette inkluderer alle søndager, helligdager, hele pinsen, 17. mai og hele julen.

Mens andre dagligvareaktører holder ulovlig åpent på søndager og andre røde dager, leverer marked.no, med et varelager på 5000 kvadratmeter, dagligvarer på nett rett hjem til sine kunder – helt lovlig.

– Vi gir faktisk kundene våre muligheten til å få varene levert hjem på døra på selve 17. mai. Det er det ingen andre dagligvareaktører som gjør, forteller administrerende direktør i marked.no, Ole Petter Wie.

Wie går hardt ut mot de andre dagligvareaktørene som bryter loven ved å ha søndagsåpne butikker på helligdagene.

– Det er fullstendig uholdbart at de andre aktørene i dagligvarebransjen lyver og jukser for å kapre en urettmessig stor andel av salget på helligdagene. Dette ødelegger bransjens troverdighet og omdømme. Jeg håper at forbrukerne fra og med denne helgen boikotter alle de aktører som kynisk og bevisst bryter loven for å øke sin egen profitt, sier han.

Pasta-revolusjonen

Bari, Italia (NW): I mange år var pasta synonymt med spagetti og makaroni for oss nordmenn. Nå er det store endringer på gang.

-Dag Øyvind Olsen

– Det finnes mange typer pasta, og vi nordmenn har fremdeles mye å lære om hvordan vi kan variere og gjøre pastaretter mer spennende, sier husstellærer Guri Tveit i Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

Pasta finner nå veien til stadig flere middagsbord, ikke minst på hverdagene.

– Utvalget av pasta er virkelig i ferd med å ta av nå, og vi er glad for at folk over hele landet nå kan få kjøpt fersk pasta, sier Tveit.

Fjordland har lansert ti typer fersk pasta i butikkene, med og uten fyll.

– Pasta smaker så mye bedre når den er fersk. Den blir fastere og finere, og vi ser at flere vil ha fylte varianter. Det nye nå er fersk fullkornspasta som er en sunnere variant, sier produktutviklingssjef Knud Einar Søyland i Fjordland.

Flere av de store italienske pastaprodusentene har også utvidet sortimentet i norske butikker de senere årene.

Pastaen kom opprinnelig fra Kina, men det er Italia som i dag er det store pastalandet og som har videreutviklet de fleste typene pasta.

Raskt og godt

Tiden da spagetti med kjøttsaus var eneste pastarett i Norge, er definitivt forbi.

– Vi opplever at folk nå ser mulighetene pasta gir til å kombinere ulike typer pasta med forskjellige typer tilbehør, sier Guri Tveit.

Hun mener pastaretter med kylling er i ferd med å bli blant de vanligste middagsrettene her i landet.

– Spesielt blant barnefamilier er slike pastaretter populære. De er raske å tilberede og faller i smak både hos barn og voksne.

Pasta kan kombineres med svært mange andre råvarer, og det er ingenting i veien for å blande sjømat og kylling i samme pastarett.

– Kylling har en mild egensmak og kan derfor kombineres med det meste, og dessuten krydres med det meste, sier husstellærer Tveit.

Lag hjemme

I tillegg til at utvalget av pasta øker, har mange de siste årene anskaffet seg pastamaskin for å lage pasta hjemme.

– Man trenger ikke en slik maskin for å lage pasta, man kan bruke kjevle. Men maskinen gjør det enklere å presse ut pastaplatene.

Fersk pasta er enkelt å lage, og med ferske egg gir pastaen en annen matopplevelse enn den tørre.

– Eggene gjør pastaen saftigere og mer glinsende, i tillegg til at smaken blir mye bedre, sier Guri Tveit.

Her er 12 av de vanligste pastatypene:

Spagetti: Lang, tynn og rund. Allsidig

Makaroni: Alle små typer tubepasta som selges i tørr form.

Penne: Større tubepasta, mellomlange.

Fettucini: 1 cm bred og flat båndpasta. Tykk pasta laget av egg og hvete, Dette er den vanligste pastatypen å lage hjemme ved å presse deigen gjennom en pastamaskin.

Tagliatelle: Lang, flat båndpasta. Kan serveres med mange typer sauser.

Linguine: Flat spagetti.

Lasagneplater: Pasta i plater til lasagne.

Vermicelli: Tynne pastatråder, tynnere enn spagetti.

Canneloni: Store tuber av pasta som fylles med noe godt.

Tortellini: Ringformet pasta som er fylt med kjøtt og parmesanost.

Ravioli: To lag pasta med kjøttfyll.

Gnocchi: Dumplinger av pasta som selges tørket eller ferske. Raskere å tilberede enn vanlig pasta.

Kantineforbundet har inngått avtale med Eneas

PRESSEMELDING: Avtalen som Kantineforbundet har inngått med Eneas gir medlemmer av Kantineforbundet betydelige besparelser. Med ca. 25,000 bedriftskunder og et årlig strømforbruk på 1,8 milliarder kWh, samt 20 års erfaring fra det nordiske kraftmarkedet, har Eneas tyngde og kompetanse til å oppnå betydelige besparelser for Kantineforbundets medlemmer.

I løpet av de siste 10 årene har Eneas revidert energifakturaene til 27% av Kantineforbundets medlemmer. I 37% av tilfellene har Eneas avdekket vesentlige feil på medlemmets energikostnader. Dette er 85% høyere enn for norsk industri generelt. Ved feil har utfallet av revisjonen ført til en gjennomsnittlig refusjon til medlemmet på over 90.000 kroner. I tillegg kommer fremtidig besparelse.

Om revisjonstjenesten

  • Medlemmet gir Eneas fullmakt til å innhente informasjon fra nett- og kraftleverandør samt fra aktuelle instanser.
  • Eneas påtar seg å revidere det innhentede materialet og om mulig søke refusjon fra aktuell Leverandør. Eneas påser at Leverandøren krediterer Medlemmets tilgodehavende.
  • Medlemmene vil gjøre individuelle avtaler med Eneas med denne avtales betingelser.

Kantineforbundet har fremforhandlet en unik avtale der medlemmet beholder 60% av refundert/korrigert beløp (mot normalt 50%), samt beholder all fremtidig besparelse selv.

For alle andre tjenester fra Eneas-konsernet tilbys Medlemmene en rabatt på minimum 20% på honoraret. For eksisterende kunder av Eneas vil dette bety 20% rabatt på neste års honorar.

Vi spiser grovere brød

Oslo (NW): Salget av de grove brødslagene øker, viser tall fra landets største bakerier.

Av Elin Bjørnsson

Mesterbakeren og Bakers, som leverer brød til dagligvarebutikker over hele landet, har økt salget av de groveste brødsortene med mellom sju og ti prosent siden 2007.

– De groveste brødsortene utgjør nå nesten halvparten av brødsalget vårt. Vi ser en tydelig nedgang i salget av loff og fint brød og en tilsvarende økning av grovbrød, sier marketingsjef Morten A. Andersen i Bakers.

Det økte forbruket av grovbrød henger tett sammen med interessen for helse og kosthold, mener markedsdirektør Svein Sørnes i Mesterbakeren.

– Folk vil vite hva de spiser. Mange leser innholdsdeklarasjonen på brødposene. Vi merker brødposene våre tydelig med Brødskala’n, slik at det er lett å sjekke hvor grovt brødet er.

Grov skala

Brødskala’n er en merkeordning som ble innført i 2006 og som forteller hvor mye grovt mel brødet inneholder. To tredeler av brødene som selges her i landet er med i merkeordningen som eies av NHO Mat og Drikke.

– Brødskala’n bidrar til at nordmenn bytter ut finbrødet med grovere sorter, helt i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, sier administrerende direktør Knut Maroni i NHO Mat og Drikke, som organiserer store deler av næringsmiddelindustrien i Norge.

Brødskala’n er firedelt. Fint brød inneholder mindre enn 25 prosent grovt mel. Halvgrovt brød inneholder mellom 25 og 50 prosent grovt mel. Grove brød må inneholde minst halvparten grovt mel. Da er hele korn, sammalt mel og kli regnet med. Brød med mer enn 75 prosent grovt mel regnes som ekstra grovt.

– Det er ikke mulig å se på et brød hvor grovt det er. Mørke brød er ikke nødvendigvis de groveste. Derfor er merkeordningen en god hjelp når man er i butikken og skal velge brød, sier Maroni.

Ser på posen

Også i de små bakeriene er de grove brødsortene populære.

– Kundene er veldig opptatt av innholdet i brødet og vil vite hvor mye fiber det inneholder, sier Axel Brun, daglig leder og eier av tradisjonsrike Baker Brun i Oslo.

Alle brød i butikkhyllene er merket med grovhetsgraden, og bakeriet økte salget av grovbrød med seks prosent fra 2007 til 2010.

– Vi er et håndverksbakeri og merker godt at det grove brødet blir stadig viktigere for kundene. Derfor utvikler vi også mange nye grove brødsorter. Det er viktig å tilby flere sorter slik at folk kan velge både etter grovhetsgrad og smak. Variasjon er viktig, sier Axel Brun.

Grov skala

Nesten 900 sorter brød er meldt inn i brødmerkeordningen. Av de nesten 900 brødsortene som er med, er 87 ekstra grove, 271 grove, 266 halvgrove og 272 fine.

Bedriftene som benytter seg av Brødskala’n må skrive kontrakt og forplikte seg til å bruke den på riktig måte.

– Brødmarkedet er svært dynamisk, det kommer nye brødsorter inn hele tiden, sier Knut Maroni i NHO Mat og Drikke.

Ny krisetelefon for julemat

Oslo (NW): De som har problemer med matlagingen til jul ber mamma om nødhjelp. Nå får hun avlastning av krisetelefonen SOS Julemat.

-Dag Øyvind Olsen

I nesten alle norske hjem lages det mat til jul man ikke tilbereder ellers i året. Det skjer ikke uten problemer, viser en undersøkelse Synovate har gjort for MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

– Prestasjonsangsten kan komme krypende når svigermor forventer sprø svor på ribba og hjemmebakte småkaker, sier informasjonssjef Åse Kringlebotn i MatPrat.

Det er knyttet store forventninger til julematen, og mange setter sin ære i at resultatet blir perfekt.

– Men når det er et år siden sist, er det vanskelig å huske steketider og temperaturer. Mange blir stresset, de finner ikke oppskrifter og ringer mor i panikk, sier Kringlebotn.

Krisehjelp

Gjennom flere år har folk kunnet ringe opplysningskontorene med spørsmål om julemat. I år er tilbudet samlet i servicetelefonen SOS Julemat, som er åpen i hele desember.

Her får du snakke med fagpersoner som har utdannelse i matlaging, som kokker, faglærere og andre matrådgivere.

– SOS Julemat er en krisetelefon for øyeblikkelig hjelp. Vi kan assistere med det meste. Men er risgrøten svidd eller kalkunen frossen samme kveld som den skal serveres, må man nok tenke alternative løsninger, sier Åse Kringlebotn.

Matrådgiverne har vært borti mange krisesituasjoner gjennom årenes løp.

– Ofte handler det om å tenke kreativt og holde hodet kaldt i en stresset situasjon.

SOS Julemat har telefonnummer 800 33 808. Du kan få hjelp med julebaksten i adventstida og middagshjelp på julaften, i romjula og på nyttårsaften.

Tjenesten er gratis.

Internett viktig

Økt brusmoms rammer distriktene

Oslo (NW): Høyere moms på drikkevarer kan føre til tap av mange arbeidsplasser i distriktene, frykter Bryggeri- og Drikkevareforeningen.

-Dag Øyvind Olsen

Senterpartiets forslag om å øke momsen på sukkerfrie og sukkerholdige drikkevarer fra 14 til 25 prosent, møter sterk kritikk fra drikkevarebransjen.

– Forslaget er merkelig fordi det vil ramme så skjevt. De mest sukkerholdige matvarene, som kjeks og sjokoladepålegg, vil slippe med 14 prosent moms hvis Senterpartiet får det som det vil, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og Drikkevareforeningen.

Han viser til at en kilo syltetøy ofte inneholder 500- 600 gram sukker, mens en liter Coca-Cola til sammenligning inneholder 108 gram sukker.

– Kjeks, syltetøy og andre sukkerbomber som iskrem og yoghurt skal skånes for avgiftsøkning, og det henger ikke på greip, sier Nome.

Kraftig sukkerkutt

Forslaget er lansert av Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, for å bidra til et sunnere kosthold.

Nome peker på at forbruket av sukkerholdig brus har sunket siden 1998.

– I perioden 1997-2007 ble det redusert med hele 25 prosent. Sukkerholdig brus og leskedrikker står nå for kun fire prosent av nordmenns samlede kaloriinntak, sier han.

Siden år 2000 har vårt gjennomsnittlige årlige inntak av sukker sunket fra 43 til 33 kilo.

250 arbeidsplasser forsvant da avgiftene på alkoholfrie drikkevarer økte med 62 prosent i fjor. Nå frykter bransjen at enda flere arbeidsplasser vil gå tapt hvis Senterpartiet får gehør for sitt forslag om økt moms.

– De store, som Ringnes og Coca-Cola, vil klare seg. De som rammes hardest er små og mellomstore bedrifter som Oskar Sylte i Molde, Berentsens Brygghus i Egersund, Telemark Kildevann i Fyresdal, Roma Mineralvannfabrikk på Lillestrøm, og Mack i Tromsø.

I tillegg til at flere brusprodusenter har måttet kvitte seg med ansatte etter forrige avgiftsøkning, har Volda Mineralvatn gått konkurs.

Avgift på alt sukker

Finansdepartementet har varslet at det ikke vil komme nye avgifter på drikkevarer før EU har utarbeidet en merkeordning som gjør det mulig å legge avgift på alt sukker, uansett hva slags produkt det finnes i.

– En slik avgift vil gi mening, først og fremst fordi produsentene vil ha et sterkt motiv for å redusere sukkermengden i mat og drikke, sier Petter Nome.

Han viser til kostholdseksperter som slår fast at den kraftige reduksjonen i sukkerinntaket i Norge siste 10 år i hovedsak skyldes at vi drikker mindre brus med sukker.

– Samtidig er 42 prosent av sukkeret vi i dag får i oss gjennom mat og drikke avgiftsfritt, og det skal heller ikke omfattes av Lundteigens forslag til momsøkning. Jeg håper SPs regjeringspartnere i AP og SV ser det meningsløse i dette forslaget, sier Petter Nome.

LO, gjennom Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, støtter Bryggeri- og Drikkevareforeningen i denne saken.

Nå kommer jordbærene

Oslo (NW): Jordbærene kommer omtrent en uke senere enn vanlig, men er nå bare få dager unna.

-Kjell M. Kaasa

Aviser har meldt at sesongen er to uker forsinket på grunn av den kalde vinteren. Det er en liten overdrivelse.

– Slik det ser ut nå blir de norske jordbærene omtrent en uke forsinket. Fra 15.-20. juni begynner de første bærene å komme ut i butikkene, mens sesongen er i full gang først mot slutten av måneden, sier jordbærsjef Roger Utengen i Bama.

Den snørike vinteren kan til og med ha vært en fordel. Planter innpakket i snø har det lunt.

– I snøfattige vintre risikerer vi at en del planter bukker under for frost. I år ser det ikke ut til å være noen frostskader, sier Utengen.

Øker på

De første norske jordbærene er allerede plukket, men er for de få. Bama regner med at uke 28 og 29, midt i juli, blir sommerens store jordbæruker i år.

– Men vi kan så klart aldri gardere oss helt mot været. Dersom det plutselig skulle bli fire uker med regn ser alt annerledes ut, sier Utengen.

Bama har et femtitalls jordbærprodusenter i sving. De største befinner seg i Vestfold og Lier utenfor Drammen, noen litt mindre i Østfold Hedmark, Toten og på Jæren. Fruktgrossisten får etter hvert også større mengder jordbær fra åkre i Trøndelag, som i praksis betyr at sesongen forlenges.

Ny type

De norske jordbærene profitterer smaksmessig på den norske sommeren. Lange, lyse dager kombinert med relativt kjølige netter gir mye søtsmak.

Norske jordbær har vært synonymt med typen Korona. Men det kan endre seg.

– Vi har plantet 100-150 mål av en ny type som heter Sonata, som vi har tro på. Den skal være mer holdbar enn Korona, men samtidig ha den gode smaken og den innbydende rødfargen, sier Utengen.

Sonata-bærene vil i første omgang bli å få tak i på bensinstasjoner og storkiosker.

Roser norske egg

Sydney (NW): Sjefen for verdens eggprodusenter mener norske egg er blant verdens beste og tryggeste. – Dere bør spise flere egg, sier Frank Pace.

-Dag Øyvind Olsen

– Det er ikke mange steder i verden man uten risiko kan spise rå egg og eggedosis, men det kan dere i Norge fordi dere ikke har hatt problemer med salmonella, sier han.

Frank Pace er Australias mest kjente eggprodusent og har over tre millioner verpehøns på sine mange gårder. Han er også leder for den internasjonale eggkommisjonen og verdens kommersielle eggprodusenter.

– I Norge er det små og spredte produksjonsanlegg for egg, og på grunn av det kjølige klimaet er det på mange vis enklere å produsere sunne egg i Norge enn i varme land, sier han.

Den gjennomsnittlige norske eggbonden har rundt 6000 verpehøns.

Ta vare på hønene

I Australia er nå hele 23 prosent av eggene som selges fra frittgående høns. Pace tror andelen vil øke også i Norge fremover, men han har ikke tro på en drastisk omlegging.

– Den gode eggbonden skal produsere kvalitetsegg og ta godt vare på hønsene, uansett driftsmetode. Dyrevelferd er svært viktig for eggbønder, men på verdensbasis ser vi at eggproduksjonen blir stadig mer intens.

De nye miljøburene som blir lovpålagt i Norge fra januar 2012 gir verpehønsene mulighet for sandbad og vagling, og de får bedre plass.

Når det gjelder mattrygghet er Frank Pace bekymret for økende hønsehold og eggproduksjon hjemme hos privatpersoner.

– Vi er ikke motstandere av at folk kan holde høns selv, men det fører til økt sykdomsrisiko blant hønene, og de vil være utsatt for fremtidige utbrudd av fugleinfluensa.

Fugleinfluensa er et tilbakevendende problem i mange land, og ved nye utbrudd må verpehøns holdes innendørs, slik at de ikke blir smittet.

Favorittegget

Få vet så mye om egg som Frank Pace, så hvilke typer egg velger han selv?

– Gjerne egg fra høner som har spist fôr som er tilsatt prestekrage. Disse eggene får bedre smak og inneholder lutein, et stoff med mye antioksidanter. Lutein er bra for øynene og kan bremse utviklingen av øyesykdommer.

Fargen på eggeplommen varierer mye mellom ulike land, og det skyldes sammensetningen av fôret.

– Noen ønsker knallgule eggeplommer, andre vil ha nesten rødlige plommer, og mange vil ha lys gul eggeplomme. Det forskes mye på betydningen av forskjellige tilsetninger i fôret, mest av alt for næringsinnholdet i egg, sier Frank Pace.

Egg inneholder naturlig en rekke mineraler og vitaminer, og fôret påvirker altså denne sammensetningen.

Nordmenn er gassgrillere

Oslo (NW): Gassgriller er mer populære i Norge enn i våre naboland. En forklaring kan være at vi er mer utålmodige.

-Kjell M. Kaasa

I Sverige og Danmark er styrkeforholdet mellom kull- og gassgriller 70-30 i kullgrillenes favør målt i antall solgte griller. I Norge er forholdet 50-50, viser tall grillprodusenten Weber har innhentet.

– Det betyr at vi i bruker mer penger på grillutstyr her i landet, siden gassgriller stort sett koster en del mer enn kullgriller, sier kategorisjef Pål Strømberg i Jernia.

Stadig flere unner seg griller i Rolls Royce-klassen. I fjor doblet Jernia salget av en gassgrill til 10 000 kroner.

Utålmodige

Jernias grillsjef tror norske hyttetradisjoner kan være en av forklaringene på forskjellen mellom Norge og nabolandene.

– I Norge har vi lang tradisjon for å tilbringe ferie og fritid på hytta, noe som ofte medfører håndtering av propan og propanapparater. Det kan ha vært med på å dempe eventuell skepsis mot gassgriller, sier Strømberg.

Tomas Johansen i Weber spekulerer i om vi ikke også er litt mer utålmodige enn våre naboer.

– Gassgrillen er rask å tenne opp og rask å rengjøre. Det er gode kvaliteter når man kommer sliten hjem fra jobb og ønsker maten raskt på bordet, sier Johansen.

– Kullgriller er på sin side ofte belemret med minner om kull som ikke vil antennes, mat som smaker tennvæske og billige griller som har rustet til det helt uappetittlige, sier han.

Men han tror ikke gass kommer til å overta helt.

– Kullgrillen står fortsatt veldig sterkt. For mange nordmenn er røyken og lukten av kull selve sommeren. Vi forventer at salget av kullgriller kommer til å holde seg stabilt, kanskje også øke, siden det er en trend mot mer retro matlaging, sier Tomas Johansen.

Lang sesong

Grillsesongen starter så fort snøen går og varer nesten helt til den kommer igjen, ifølge Jernia.

– Mai er den store salgsmåneden for griller i våre butikker, med nesten dobbelt så stor omsetning som for eksempel i juli. Det skyldes nok at mange ønsker å være forberedt til de mange røde datoene i mai, sier Pål Strømberg i Jernia.

I år peker særlig dagene før nasjonaldagen seg ut som en stor langhelg for innvielse av nye griller, med Kristi himmelfartsdag torsdag 13. mai og med 17. mai mandagen etter.

SLIK VELGER DU GRILL:

Kullgrill er grillen for deg som liker den klassiske grillingen, med tennvæske og røyklukt som naturlige ingredienser. Fordelene er pris og størrelse, og at den er enkel å ha med å gjøre. Ulempen er at kapasiteten er begrenset på mindre kullgriller, samt at det er noe vanskeligere å kontrollere varmen.

Gassgrill er alternativet for deg som liker perfekt temperatur med et enkelt trykk på en knapp. Du slipper tennvæske, grillkull og aske. Men samtidig mister du litt av grillfølelsen på veien. Jo flere brennere, desto bedre fordeling av varme og bedre resultat. Men, prisen stiger med antall brennere. Tre brennere dekker en gjennomsnittsgrillers behov.

Mer futt i grillmaten

Oslo (NW): Grillfrelste nordmenn blir stadig mer vågale med krydder og marinade. I år kommer mange til å servere grillkjøtt med smak av appelsin, ingefær og mango.

-Ulf-Arvid Mejlænder

– Folk ser ut til å være mer eksperimentelle på utekjøkkenet enn innendørs. Årets grillnyheter tar hensyn til det, sier Nina Sundqvist, kommunikasjonsdirektør i Nortura.

Blant nyhetene fra Gilde denne sesongen er appelsinkrydret nakkefilet av svin, sitron- og ingefærkrydret nakkefilet og mango- og chilimarinert ytrefilet.

– Folk skal virkelig få boltre seg i nye smaker, sier Nina Sundqvist.

Hard konkurranse

Til sammen inneholder Gildes grillmeny 34 varianter av lam, storfe, svin og pølser. Åtte er nye i år.

– Vi satser ekstra mye på grill i år. Konkurransen på dette området er enda hardere, og enkelte butikkjeder satser sterkt på egne merker. Men det er Gildes varer som gjør folk flest til grillkonger, sier Nina Sundqvist.

De nærmeste ukene er det høysesong for grilling i Norge. Mai er toppmåneden.

– En klar tendens er at flere starter sesongen tidligere på våren. Fra nå og fram til sankthans er det full fart på utegrillen landet rundt, sier informasjonsleder Oda Christensen i Opplysningskontoret for kjøtt.

Folkefavorittene

Mer enn ni av ti nordmenn griller i løpet av sommeren. Drøyt 40 prosent griller mer enn åtte ganger. Om lag en fjerdepart av befolkningen er virkelige storgrillere og tilbereder maten på utekjøkkenet 15 ganger eller mer per år.

Til tross for et stort antall nye grillfristelser i butikkene, holder grillpølsene stand som folkefavoritt.

– I fjor sommer gikk det med 4260 tonn av Gildes grillpølser. I tillegg kom drøyt 700 tonn ostegrill og bacongrill, sier kjedesjef Lillian Prangerød i Gilde dagligvare.

Nest mest populært på grillen er marinert flintstek, fulgt av svin indrefilet.

– Gildes sommersalg av svin indrefilet er på drøyt 300 tonn. Rundt en tredjedel er urtemarinert, sier Lillian Prangerød.