|
Nyttig om poteter
 |
Poteten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika hvor Inka- og aztekindianerne dyrket poteter i utallige varianter helt siden 3000 år f.Kr. Det hevdes at det var Sir Francis Drake som
brakte poteten over havet til England. Potetene fascinerte tydeligvis dronning Elizabeth 1. og var en gåte for botanikerne, men de ble ingen øyeblikkelig suksess blant befolkningen. De rike syntes de var smakløse og egnet seg best som fattigmannskost. De fleste var skeptiske til en vekst som vokste og modnet under jorda, og mente den måtte våre djevelens verk.
I Skottland hevdet svartsynte presbyterianske prester at siden det ikke sto noe om poteter i Bibelen, var det å spise poteter synd.
Bedre rykte etter hvert
At poteten er så populær i dag, kan vi antakelig takke franskmannen Antoine-Augustin Parmentier for. Han bestemte seg for å skaffe poteten et bedre rykte. Han overtalte Ludvig 16. til å la han dyrke poter på kongelig mark rundt slottet i Versailles for å gjør inntrykk på de fasjonable pariserne. Dessuten satte han sammen en middag ved hoffet, der hver eneste rett inneholdt poteter. Gradvis ble det ”fint” å spise poteter.
Norske potetprester
Til Norge kom poteten rundt 1760, og i motsetning til sine britiske kolleger, talte prestene i Norge varmt om potetens fortreffelighet og ble følgelig kalt ”potetprester”. Poteten skulle mette de sultne og bety slutten på all hungersnød. Den første norske potetdyrker i Norge skal ha vært prost Atke på Ullensvang prestegård i Hardanger. Dette lyktes svært godt og iveren etter å dyrke poteter spredte seg svært raskt på Vestlandet. Dyrke dem var en ting, men spise dem noe helt annet. Poteter hadde nemlig ordet på seg for å være svært fruktbarhetshemmende , og de trengte alle de unger de kunne få. Mange barn betydde arbeidskraft, noe de ikke kunne få nok av. Det ville derimot de tyske soldatene ved garnisonen i Bergen, så potetene gikk stort sett dit.
Tingene forandret seg i krigsårene 1808-14. Det heter seg at ” I nøden spiser fanden fluer” i alle fall begynte folk å spise poteter.
Hva er det med denne poteten som har gjort den til et av våre mest kjente og kjære næringsmidler? Vi kan nevne noe: Den inneholder mye karbohydrater, masse kalium, kalsium, jern og mange andre mineraler B-vitaminer og mye C-vitamin. Mye av næringsstoffene finner vi i skallet, derfor er det viktig å bake eller koke potene med skallet på. Det kommer stadig ny sorter på markedet både utenlandske og norske.
Oversikt over norske poteter:
Asterix
Asterix kom til oss fra Nederland, men har gjennom de senere
årene fått solid rotfeste både på det norske østlandet
og blant norske matelskere. Et forholdsvis lavt
tørrstoffinnhold gjør Asterix kokefast, men den er en
allrounder som også brukes mye til blant annet pommes
frittes. På smak er Asterix er tøffing som sin navnebror
fra tegneserien. Verken jålete eller fremmedartet – den
smaker rett og slett mye potet.
|
 |
| Godt egnet til: Koking med
og uten skall, råstekt, salat, gryteretter |
Beate
Trofaste Beate. Norges suverent mestselgende potetsort. Men
hvem har sagt at man blir kjedelig av å være populær?
Beate er en utmerket allroundpotet med en forholdsvis
nøytral smak som den tar igjen i anvendelighet. Dyrkes den
i Mjøsa-området blir den mer melen, mens Beate dyrket i
Solør-traktene er fastere i kjøttet. Søt å se på er
Beate også, med et skall som går fra rosa til rødt, med
innslag av gult.
|
 |
| Godt egnet til: Koking
med og uten skall, råstekt |
| Uegnet til: Gryteretter,
bakt |
Blå Kongo
Tross sitt eksotiske navn og utseende, dyrkes Blå Kongo i
Norge. Den trives utmerket i Sør-Norge, spesielt i det
milde kystklimaet fra Vestfold til Sørlandet. Denne store,
ujevne potetknollen er en av de mest spennende sortene vi
har. Først og fremst på grunn av den dype, blå-lilla
fargen som ikke pryder bare skallet. Også potetkjøttet er
kraftig blått, med enkelte hvite fargeringer. Blå Kongo
smaker utmerket av rotfrukt, og det melne kjøttet inviterer
til å prøve seg frem med nye, spennende varianter. For
eksempel blå potetmos.
|
 |
| Godt egnet til: Koking
m/skall, salat, mos |
| Uegnet til: Koking
u/skall, gratinert, gryteretter, bakt |
Ekte Ringerike
Noen mener Skottland, men ingen vet sikkert hvor
Ringerikspoteten innvandret fra. Muligens lå den i
vadsekken til en hjemvendt soldat. Kanskje kom den med et
handelsskip. Helt siden den dukket opp på Ringerike på
midten av 1800-tallet, har denne delikate poteten gjort seg
kjent som selve festpoteten i norsk kokekunst. Den vokser
best i en lettere jordtype. Gir ikke så store avlinger, men
en desto mer utsøkt smak. Til pinnekjøtt, lutefisk og på
restaurantenes julemenyer er den melne Ringerikspoteten en
ubestridt ener.
|
 |
| Godt egnet til: Kokt
m/skall, gratinert, gryteretter, råsteking |
Fjellmandel fra
Vågå
De mange soltimene i de høye landskapene ved Vågå hjelper
mandelpoteten å samle smak og sødme. Den beskjedne
gjødslingen gir små avlinger, men til gjengjeld en
mandelpotet med en rik og mer intens smak. Et sterkt og
modnet skall gir en saftig og spenstig potet hvor svært
lite smak lekker ut.
|
 |
| Godt egnet til: Kokt
m/skall, råstekt, mos, salat, gryteretter |
Folva
Folva er opprinnelig fra Danmark, men er blitt en svært
populær potetsort her hjemme. Denne storvokste poteten
egner seg særlig godt til baking. Den scorer høyt blant
kjøkkensjefer, mye på grunn av sitt jevne, glatte skall
som gjør at den blir svært pen etter vasking. Ekspertene
omtaler den gjerne som en moderne potet, muligens fordi den
vinner så mye på sitt utseendet. Men den jevne, ovale
formen og det kokefaste kjøttet gjør den til en god og
praktisk potet å benytte i matlagingen. |
 |
| Godt egnet til: Kokt
med skall, råstekt, salat, gryteretter |
Gulløye fra
Nord-Norge
Gulløye må være det nærmeste vi kommer en arktisk potet.
Den dyrkes nord i Nordland, og nordover derfra. Den
langsomme modningen gir en intens og svært god potetsmak.
Hjemtraktene antyder at gulløye tradisjonelt har vært
spist mye sammen med fersk fisk. Men denne melne nordboeren
vil komme til sin rett også sammen med vilt eller andre
smaksrike råvarer. Gulløye er som navnet forteller gul,
både i skallet og kjøttet. Dessuten har en den kulerund
form som tar seg godt ut ved servering.
|
 |
Godt egnet til:
Kokt med/uten
skall, gratinert, råstekt, salat, gryteretter |
Kerrs
Pink
Kjendisen fremfor noen i det norske potetsortimentet. Det
hvite kjøttet med høyt tørrstoffinnhold roper etter å
få suge opp sausen fra fårikål eller andre smaksrike
retter. Kerrs Pink er en sent moden sort, som gir den
kraftige, ekte potetsmaken med et svakt innslag av sunn
jord. Dette gjør Kerrs Pink svært norsk av karakter. Så
dyrkes den også over hele landet.
|
 |
| Godt egnet til:
Kokt med skall, mos, baking |
| Uegnet til:
Kokt uten skall, salat, gryteretter |
Laila
Laila er nærmest en rival av bestselgeren Beate. Hun har
nemlig også blitt en meget populær dame over hele landet.
Laila skiller seg ikke kraftig ut verken i konsistens eller
smak. Den balanserer fasthet mot melenhet, og sødme med
forsiktighet i smaken. Det lyserøde, tynne skallet kan ofte
flake litt av, og som mange av de mindre utpregede
potetsortene trives hun meget godt i den næringsrike og
fuktighetsbevarende morenejorden vi finner mange steder i
Norge, blant annet i Mjøsa-regionen.
|
 |
Godt egnet til:
Kokt med/uten skall, gratinert, råstekt, salat,
gryteretter, baking |
Mandelpotet
Mandelpoteten har fått sitt navn fra fasongen. Men den
nærmest nøttaktige, kraftige potetsmaken må nok få æren
for berømmelsen. Mandelpoteten er en av våre mest
populære og smakfulle potetsorter, og brukes ofte for å
gjøre ære på fint følge på tallerkenen. Det sterkt gule
potetkjøttet lyser opp måltidet. Prisen er noe høyere enn
på andre sorter, ettersom dette er en sart potetknoll som
stiller høye krav til balansen mellom fuktighet og
temperatur, og dermed gir ganske beskjedne avlinger. Med sin
unike potetsmak setter den en spiss på enhver middag enten
det er til hverdag eller fest. |
 |
| Godt egnet til:
Kokt med skall, råstekt, mos, salat, baking |
Peik
Det røde skallet med gule prikker gjør Peik til en freidig
potetsort. Under overflaten som kan ha noe avskalling og
urenheter, er det imidlertid en ganske beskjeden type med en
mild og nøytral smak. En stor og kraftig potet med middels
hardhet og tørrstoffinnhold. Dette gjør den til en
allrounder i bruk, og den egner seg godt til lagring. Peik
dyrkes og trives over hele landet, og har vunnet i flere
smakstester.
|
 |
Godt egnet til:
Kokt med/uten skall, gratinert, råstekt, salat, gryteretter |
Pimpernel
Til og med i litteraturen har Pimpernelens illrøde skall
satt spor etter seg. Det gulhvite, melne kjøttet har gjort
seg like bemerket i norske mattradisjoner, hvor Pimpernelen
har spilt en fremtredende rolle. Ettersom Pimpernel er den
poteten i sortimentet som blir senest moden, forbinder vi
den gjerne med solide måltider på sene høst- eller
tidlige vinterdager. Pimpernel en er hard og søtlig potet
med lite fuktighet, som dyrkes over hele landet.
|
 |
| Godt egnet til:
Kokt med skall, mos |
| Uegnet til:
Kokt uten skall, salat, gryteretter, baking |
Rosewald
Rosewald er en spennende nykommer i det norske
potetsortimentet. Den dyrkes i kokekunstens hjemland
Frankrike, hvor respekten for de gode, ferske råvarene
sitter dypt i folkesjelen. Det høye tørrstoffinnholdet gir
Rosewald en rik og litt søtlig smak. Den lange, ovale
formen og det rosarøde, glansfulle skallet gjør Rosewald
til en elegant potetsort som fortjener ditto følge på
tallerkenen. Bruk Rosewald neste gang du skal lage
potetsalat.
|
 |
| Godt egnet til:
Kokt med/uten skall, råstekt |
| Uegnet til:
Mos, varme salater, gryteretter, baking |
Troll
Troll er en robust potetsort. Den er motstandsdyktig mot
sykdommer og skader, og er derfor en sort som egner seg bra
til økologisk dyrking. Den dyrkes over hele landet,blir
tidlig moden og klarer seg bra under de fleste forhold.
Hardhausen Troll har et rødlilla skall med jevn, rund
overflate. Kjøttet et gulaktig og middels fast. Troll egner
seg utmerket når man skal lage Hasselbackpoteter.
|
 |
Godt egnet til:
Kokt med skall, gratinert, råstekt, salat, gryteretter,
baking |
Guiden om poteter er utviklet i godt samarbeid med Bama.
|