Matsiden Matlex

Nyttig om poteter Poteten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika hvor Inka- og aztekindianerne dyrket poteter i utallige varianter helt siden 3000 år f.Kr. Det hevdes at det var Sir Francis Drake som brakte poteten over havet til England. Potetene fascinerte tydeligvis dronning Elizabeth 1. og var en gåte for botanikerne, men de ble ingen øyeblikkelig suksess blant befolkningen. De rike syntes de var smakløse og egnet seg best som fattigmannskost. De fleste var skeptiske til en vekst som vokste og modnet under jorda, og mente den måtte våre djevelens verk.  I Skottland hevdet svartsynte presbyterianske prester at siden det ikke sto noe om poteter i Bibelen, var det å spise poteter synd.  Bedre rykte etter hvert At poteten er så populær i dag, kan vi antakelig takke franskmannen Antoine-Augustin Parmentier for. Han bestemte seg for å skaffe poteten et bedre rykte. Han overtalte Ludvig 16. til å la han dyrke poter på kongelig mark rundt slottet i Versailles for å gjør inntrykk på de fasjonable pariserne. Dessuten satte han sammen en middag ved hoffet, der hver eneste rett inneholdt poteter. Gradvis ble det ”fint” å spise poteter.  Norske potetprester Til Norge kom poteten rundt 1760, og i motsetning til sine britiske kolleger, talte prestene i Norge varmt om potetens fortreffelighet og ble følgelig kalt ”potetprester”. Poteten skulle mette de sultne og bety slutten på all hungersnød. Den første norske potetdyrker i Norge skal ha vært prost Atke på Ullensvang prestegård i Hardanger. Dette lyktes svært godt og iveren etter å dyrke poteter spredte seg svært raskt på Vestlandet. Dyrke dem var en ting, men spise dem noe helt annet. Poteter hadde nemlig ordet på seg for å være svært fruktbarhetshemmende , og de trengte alle de unger de kunne få. Mange barn betydde arbeidskraft, noe de ikke kunne få nok av. Det ville derimot de tyske soldatene ved garnisonen i Bergen, så potetene gikk stort sett dit. Tingene forandret seg i krigsårene 1808-14. Det heter seg at ” I nøden spiser fanden fluer” i alle fall begynte folk å spise poteter. Hva er det med denne poteten som har gjort den til et av våre mest kjente og kjære næringsmidler? Vi kan nevne noe: Den inneholder mye karbohydrater, masse kalium, kalsium, jern og mange andre mineraler B-vitaminer og mye C-vitamin. Mye av næringsstoffene finner vi i skallet, derfor er det viktig å bake eller koke potene med skallet på. Det kommer stadig ny sorter på markedet både utenlandske og norske.  Oversikt over norske poteter: Asterix Asterix kom til oss fra Nederland, men har gjennom de senere årene fått solid rotfeste både på det norske østlandet og blant norske matelskere. Et forholdsvis lavt tørrstoffinnhold gjør Asterix kokefast, men den er en allrounder som også brukes mye til blant annet pommes frittes. På smak er Asterix er tøffing som sin navnebror fra tegneserien. Verken jålete eller fremmedartet – den smaker rett og slett mye potet.  Godt egnet til: Koking med og uten skall, råstekt, salat, gryteretter Uegnet til: Bakt, mos Beate Trofaste Beate. Norges suverent mestselgende potetsort. Men hvem har sagt at man blir kjedelig av å være populær? Beate er en utmerket allroundpotet med en forholdsvis nøytral smak som den tar igjen i anvendelighet. Dyrkes den i Mjøsa-området blir den mer melen, mens Beate dyrket i Solør-traktene er fastere i kjøttet. Søt å se på er Beate også, med et skall som går fra rosa til rødt, med innslag av gult. Godt egnet til: Koking med og uten skall, råstekt Uegnet til: Gryteretter, bakt Blå Kongo Tross sitt eksotiske navn og utseende, dyrkes Blå Kongo i Norge. Den trives utmerket i Sør-Norge, spesielt i det milde kystklimaet fra Vestfold til Sørlandet. Denne store, ujevne potetknollen er en av de mest spennende sortene vi har. Først og fremst på grunn av den dype, blå-lilla fargen som ikke pryder bare skallet. Også potetkjøttet er kraftig blått, med enkelte hvite fargeringer. Blå Kongo smaker utmerket av rotfrukt, og det melne kjøttet inviterer til å prøve seg frem med nye, spennende varianter. For eksempel blå potetmos. Godt egnet til: Koking m/skall, salat, mos Uegnet til: Koking u/skall, gratinert, gryteretter, bakt Ekte Ringerike Noen mener Skottland, men ingen vet sikkert hvor Ringerikspoteten innvandret fra. Muligens lå den i vadsekken til en hjemvendt soldat. Kanskje kom den med et handelsskip. Helt siden den dukket opp på Ringerike på midten av 1800-tallet, har denne delikate poteten gjort seg kjent som selve festpoteten i norsk kokekunst. Den vokser best i en lettere jordtype. Gir ikke så store avlinger, men en desto mer utsøkt smak. Til pinnekjøtt, lutefisk og på restaurantenes julemenyer er den melne Ringerikspoteten en ubestridt ener. Godt egnet til: Kokt m/skall, gratinert, gryteretter, råsteking Uegnet til: Bakt Fjellmandel fra Vågå De mange soltimene i de høye landskapene ved Vågå hjelper mandelpoteten å samle smak og sødme. Den beskjedne gjødslingen gir små avlinger, men til gjengjeld en mandelpotet med en rik og mer intens smak. Et sterkt og modnet skall gir en saftig og spenstig potet hvor svært lite smak lekker ut. Godt egnet til: Kokt m/skall, råstekt, mos, salat, gryteretter Uegnet til: Baking Folva Folva er opprinnelig fra Danmark, men er blitt en svært populær potetsort her hjemme. Denne storvokste poteten egner seg særlig godt til baking. Den scorer høyt blant kjøkkensjefer, mye på grunn av sitt jevne, glatte skall som gjør at den blir svært pen etter vasking. Ekspertene omtaler den gjerne som en moderne potet, muligens fordi den vinner så mye på sitt utseendet. Men den jevne, ovale formen og det kokefaste kjøttet gjør den til en god og praktisk potet å benytte i matlagingen. Godt egnet til: Kokt med skall, råstekt, salat, gryteretter Uegnet til: Mos, baking Gulløye fra Nord-Norge Gulløye må være det nærmeste vi kommer en arktisk potet. Den dyrkes nord i Nordland, og nordover derfra. Den langsomme modningen gir en intens og svært god potetsmak. Hjemtraktene antyder at gulløye tradisjonelt har vært spist mye sammen med fersk fisk. Men denne melne nordboeren vil komme til sin rett også sammen med vilt eller andre smaksrike råvarer. Gulløye er som navnet forteller gul, både i skallet og kjøttet. Dessuten har en den kulerund form som tar seg godt ut ved servering. Godt egnet til:  Kokt med/uten skall, gratinert, råstekt, salat, gryteretter Uegnet til: Mos, bakt Kerrs Pink Kjendisen fremfor noen i det norske potetsortimentet. Det hvite kjøttet med høyt tørrstoffinnhold roper etter å få suge opp sausen fra fårikål eller andre smaksrike retter. Kerrs Pink er en sent moden sort, som gir den kraftige, ekte potetsmaken med et svakt innslag av sunn jord. Dette gjør Kerrs Pink svært norsk av karakter. Så dyrkes den også over hele landet. Godt egnet til: Kokt med skall, mos, baking Uegnet til: Kokt uten skall, salat, gryteretter Laila Laila er nærmest en rival av bestselgeren Beate. Hun har nemlig også blitt en meget populær dame over hele landet. Laila skiller seg ikke kraftig ut verken i konsistens eller smak. Den balanserer fasthet mot melenhet, og sødme med forsiktighet i smaken. Det lyserøde, tynne skallet kan ofte flake litt av, og som mange av de mindre utpregede potetsortene trives hun meget godt i den næringsrike og fuktighetsbevarende morenejorden vi finner mange steder i Norge, blant annet i Mjøsa-regionen. Godt egnet til:  Kokt med/uten skall, gratinert, råstekt, salat, gryteretter, baking Uegnet til: Mos Mandelpotet Mandelpoteten har fått sitt navn fra fasongen. Men den nærmest nøttaktige, kraftige potetsmaken må nok få æren for berømmelsen. Mandelpoteten er en av våre mest populære og smakfulle potetsorter, og brukes ofte for å gjøre ære på fint følge på tallerkenen. Det sterkt gule potetkjøttet lyser opp måltidet. Prisen er noe høyere enn på andre sorter, ettersom dette er en sart potetknoll som stiller høye krav til balansen mellom fuktighet og temperatur, og dermed gir ganske beskjedne avlinger. Med sin unike potetsmak setter den en spiss på enhver middag enten det er til hverdag eller fest. Godt egnet til: Kokt med skall, råstekt, mos, salat, baking Uegnet til: Gryteretter Peik Det røde skallet med gule prikker gjør Peik til en freidig potetsort. Under overflaten som kan ha noe avskalling og urenheter, er det imidlertid en ganske beskjeden type med en mild og nøytral smak. En stor og kraftig potet med middels hardhet og tørrstoffinnhold. Dette gjør den til en allrounder i bruk, og den egner seg godt til lagring. Peik dyrkes og trives over hele landet, og har vunnet i flere smakstester. Godt egnet til:  Kokt med/uten skall, gratinert, råstekt, salat, gryteretter Uegnet til: Baking Pimpernel Til og med i litteraturen har Pimpernelens illrøde skall satt spor etter seg. Det gulhvite, melne kjøttet har gjort seg like bemerket i norske mattradisjoner, hvor Pimpernelen har spilt en fremtredende rolle. Ettersom Pimpernel er den poteten i sortimentet som blir senest moden, forbinder vi den gjerne med solide måltider på sene høst- eller tidlige vinterdager. Pimpernel en er hard og søtlig potet med lite fuktighet, som dyrkes over hele landet. Godt egnet til: Kokt med skall, mos Uegnet til: Kokt uten skall, salat, gryteretter, baking Rosewald Rosewald er en spennende nykommer i det norske potetsortimentet. Den dyrkes i kokekunstens hjemland Frankrike, hvor respekten for de gode, ferske råvarene sitter dypt i folkesjelen. Det høye tørrstoffinnholdet gir Rosewald en rik og litt søtlig smak. Den lange, ovale formen og det rosarøde, glansfulle skallet gjør Rosewald til en elegant potetsort som fortjener ditto følge på tallerkenen. Bruk Rosewald neste gang du skal lage potetsalat. Godt egnet til: Kokt med/uten skall, råstekt Uegnet til: Mos, varme salater, gryteretter, baking Troll Troll er en robust potetsort. Den er motstandsdyktig mot sykdommer og skader, og er derfor en sort som egner seg bra til økologisk dyrking. Den dyrkes over hele landet,blir tidlig moden og klarer seg bra under de fleste forhold. Hardhausen Troll har et rødlilla skall med jevn, rund overflate. Kjøttet et gulaktig og middels fast. Troll egner seg utmerket når man skal lage Hasselbackpoteter. Godt egnet til:  Kokt med skall, gratinert, råstekt, salat, gryteretter, baking Uegnet til: Mos Guiden om poteter er utviklet i godt samarbeid med Bama.